Tarmkreftscreening

Tarmkreftscreening er en masseundersøkelse for å avdekke tykk- og endetarmkreft eller forstadier til dette. Tarmkreft viser vanligvis ikke symptomer før sent i sykdomsforløpet, og den vanligste behandlingen er et kirurgisk inngrep. Derfor er tidlig deteksjon av tarmkreft før symptomer vises sett på som spesielt viktig for en effektiv behandling.

Screeningmetoder

Det eksisterer ulike metoder for tarmkreftscreening, disse metodene varierer i sensitivitet.

Tarmkreftscreening i Norge

I Norge er det per 2014 i gang et pilotprosjekt for tarmkreftscreening i to regioner av Helse Sør-Øst. Over en fireårsperiode fra 2012 kommer 140 000 kvinner og menn i alderen 50-74 år fra Østfold, Akershus og Buskerud til å bli invitert til å være med i et pilotprosjekt: Et forprosjekt på masseundersøkelse (screening) for tarmkreft, altså kreft i tykktarm eller endetarm. To metoder testes i denne pilotstudien: fleksibel sigmoidoskopi, og test av blod i avføringen.

Fleksibel sigmoidoskopi

Fleksibel sigmoidoskopi er en ”halvveis-koloskopi”, det vil si at det er nederste halvdel av tykktarm og endetarm som undersøkes. Fordelen er at rengjøring av tarmen på forhånd er mye enklere enn ved koloskopi og at selve undersøkelsen er gjort unna på 5-10 minutter. Ved frammøte, umiddelbart før undersøkelsen, settes et miniklystér for å rengjøre nederste del av tarmen. Selve undersøkelsen utføres med en tynn, bøyelig ”tarmkikkert” via endetarmsåpningen.

Adenomatøse polypper i tarmen er små vortelignende utvekster av slimhinnen som er svært vanlige blant friske middalaldrende og eldre (ca. halvparten av alle i 70-åra har det). Noen ganske få av disse (sannsynligvis færre enn én av ti) kan utvikle seg til kreft. Ved sigmoidoskopien blir det derfor tatt vevsprøver av disse eller de blir fjernet der og da – det vil si uten operasjon. Ved slik fjerning av polypper kan det gå hull på tarmen i ett av ca. 500 tilfeller – og da må det en operasjon til.

Hos én av ca 20 deltakere til sigmoidoskopiscreening forventes det å finne en type adenomatøse polypper hvor det er større risiko for kreftutvikling. Disse polyppene som regel fjernes, men da anbefales det en oppfølingskoloskopi for å sjekke at alt ble fjernet.

Usynling blod i avføringen

Det finnes tester som gir utslag på humant blod fra nedre deler av tarmsystemet, det vil si blod som stammer fra egen tykktarm og endetarm.

gFOBT og iFOBT

Den første typen av tester (guaiac-based fecal occult blood test – gFOBT) er godt utprøvd i store screeningstudier. Den andre typen (immunochemical fecal occult blood test – iFOBT) er nyere og mindre utprøvd, men har klare fordeler i forhold til gFOBT. Det kreves blant annet kun én avføringsprøve ved iFOBT (tre ved gFOBT). I prøveprosjektet i Norge brukes iFOBT.

Rundt fem prosent blir anbefalt videre undersøkelse

Det forventes at cirka fem prosent vil avlegge positiv test, det vil si at de vil bli anbefalt undersøkelse av hele tykktarmen med koloskopi. For disse følger forslag til koloskopitime innen 2-3 uker sammen med prøvesvaret. For dem som får et brev om at avføringsprøven ga utslag på blod, er det viktig å huske på at minst åtte av ti som tester positivt IKKE har kreft, men halvparten vil ha polypper som KAN bli til kreft i løpet av en del år. Disse kan fjernes ved koloskopi.

Koloskopi

Koloskopi, også kalt en kikkertundersøkelse, er en undersøkelse av tykktarmen med et endoskop. Til tross for at koloskopi er en vanlig undersøkelse på de fleste sykehus, har det inntil nylig ikke vært utført en randomisert studie mot en kontrollgruppe for å undersøke effekten av screening ved bruk av koloskopi. NordICC-studien hvor Norge er et av deltakerlandene, er den første randomiserte studien i verden som undersøker effekten av engangskoloskopi screening mot ingen screening på forekomst og dødelighet av kolorektal kreft.