Tapio Veli Ilmari Wirkkala (født 2. juni 1915 i Hangö, død 19. mai 1985 i Helsingfors) var en finsk formgiver og billedhugger, bror til kunsthåndverkeren Tauno Wirkkala, gift med kunsthåndverkeren Rut Bryk, far til formgiveren Sami (Sampsa) Tuomas Wirkkala og kunstneren Maaria Piritta Wirkkala.

Tapio Wirkkala
FødtTapio Veli Ilmari Wirkkala
2. juni 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hangö
Død19. mai 1985[2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Helsingfors
BeskjeftigelseDesigner, billedhugger, glasskunstner, smykkedesigner Rediger på Wikidata
Utdannet vedAalto-universitetets tekniska högskola
EktefelleRut Bryk
FarIlmari Wirkkala
BarnMaaria Wirkkala
NasjonalitetFinland[5][6]
GravlagtSandudds begravningsplats
Utmerkelser
10 oppføringer
Prins Eugen-medaljen (1980)[7]
Lunningprisen (1951)
Pro Finlandia (1955)[8]
Honorary Royal Designer for Industry (1964)[9]
Akateemikko
Æresdoktor (1971)
Cross of Liberty, 4th Class[10]
Cross of Liberty, 4th Class[10]
Cross of Liberty, 4th Class[10]
Ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden[10]

Utdanning rediger

Han ble utdannet ved Taideteollinen keskuskoulu/Konstindustriella läroverket i Helsingfors som billedhugger. Derfra gikk han ut i 1936.

Arbeid rediger

Han er aller mest kjent for glassarbeidet sitt, mest for finske Iittala, men også for Venini i Venezia, Italia.

I 1946 vant han førstepremien i en konkurranse Iittala hadde lyst ut i dekorativ glassformgiving. Iittala ansatte han som formgiver med en gang, og han skulle fortsette å arbeide for de helt frem til han døde i 1985. En tid (fra 1951 til 1954) var han også kunstnerisk leder ved Iittala. Han formga både bruksglass og kunstglass for verket. Av bruksglassene hans kan en nevne Ultima Thule som han laget for flyselskapet Finnair i 1967, men som raskt ble satt i vanlig produksjon og som fremdeles blir laget og solgt i store mengder. Andre drikkeglass som fremdeles er i produksjon hos Iittala er Tapio og Gaissa.

I 1951 ble han premiert for blant annet Kantarelli-vasene på Triennalen i Milano. Kantarelliserien ble nærmest et symbol på finsk formgiving på 1950-tallet. I 1951 ble også et skulpturelt fat i fly-kryssfiner han hadde laget utropt som 'Årets vakreste objekt' (eng: The most beautiful object of the year) av House Beautiful i USA. Sammen med Lunningprisen han fikk samse år ble dette hans internasjonale gjennombrudd. Fra da av og hele livet ut var han et av de store internasjonale formgivernavnene. Han ble verdenskjent for sine drikkeglass, bestikk, serviser, prydgjenstander og mye mer.

Han formga også møbler, porselen, smykker, tekstiler og mye annet. Favorittmaleriene er glass og porselen. I tillegg var han arkitekt for mange utstillinger og han lagde skulpturer og store utsmykkinger. Mange av hans arbeider er inspirert av naturen i Lappland. Blant annet viser vodkaflasken Finlandia, som han designet i 1969, hvordan han var inspirert av is og vinterlandskap. Wirkkala vant en rekke internasjonale priser.

Utvalgte priser og utmerkelser rediger

  • Priser ved Triennalen i Milano i 1954,1954,1960 og 1963
  • Priser ved festivalen i Faenze Italia i 1963, 1966, 1967, 1969 og 1973
  • 1951 Lunningprisen
  • 1957 Verdensutstillingen i Brussel
  • 1963 The Golden Obelisk, Domus Italia
  • 1964 Honorary Royal Designer of Industry, London, England
  • 1968 Suomen kulttuurirahasto
  • 1971 Royal College of Arts, doctor honoris causa, London England
  • 1980 TEOSTO
  • 1980 Prins Eugen-medaljen, Sverige

Referanser rediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Tapio Wirkkala», Biografisk leksikon for Finland ID 4316-1416928956922[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 121265, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Wirkkala, Tapio[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6424nnn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6409, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 1394, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ritarikunnat.fi, besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiveringsdato 9. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.thersa.org, besøkt 9. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d Who's who in Finland, side(r) 1098, utgitt 1978[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger