Tankar (drikkekar) er en skjenkekanne for øl. Med tankaren kunne man hente øl fra tønnen i kjelleren og helle det over i ølboller, staup, kjenger eller andre drikkekar. Betegnelsen tankar har vært brukt over store deler av Europa og svarer til det gammelfranske tanquart, det gammeltyske tanckaert og har trolig kommet til Norge med det engelske ordet tankard.[1]

Tankar fra Trøndelag med innskrift Anders Anderssen Fugleaas 1841. Høyde 46 cm. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1992-2894.
Tankar fra Hovin i Horg i Trøndelag. Tankaren er lagget av staver i furu, høyde 37,5 cm. Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum, NF.1922-1159.

Tankaren er lagget og laget av tre. Den har konisk eller sylinderformet korpus med tut og hank. Betegnelsen har hovedsakelig vært brukt om kanner som har et innfelt, fast toppstykke. I dette toppstykket er det et hull og ofte med en tilhørende spuns. Tankaren kan være trehvit og har da ofte svidd dekor, eller den kan være malt. Det finnes to hovedtyper; én med en stav som er formet som hank i siden og én der en stav er forlenget slik at den utgjør et skaft til å holde i. Den siste typen er særlig vanlig i Trøndelag. Tilsvarende kanner med lokk kalles gjerne tutekanner, men betegnelsene har vært bruk noe om hverandre.

Noen synonymer: dankar, pipekanne, tutekanne, tånkar, tånkår, øldankar og øltankar.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gjærder (1975) s. 339.

Eksterne lenker rediger