Takayasus arteritt (TAK) er en sjelden revmatisk vaskulitt-sykdom der immunsystemet av ukjent grunn blir for aktivt og ved en feil angriper kroppens egne, store pulsårer. Sykdommen angriper oftest hos unge kvinner og kan vare i mange år [1].

Angiografi viser innsnevringer i flere pulsårer, tydeligst i venstre a. subclavia

Forekomst rediger

Sykdommen er sjelden. En studie viste forekomst (prevalens) på 22 tilfeller per million etnisk norske, 78/million etniske asiater og 108/million etniske afrikanere i Norge. TAK var 6-7 ganger vanligere blant kvinner enn menn. Alder ved sykdomsstart var i gjennomsnitt 32 år [2]. I Norsk systemisk Bindevevssykdom og vaskulittregister (NOSVAR) er (per 2015) ca 100 pasienter med TAK registrert.

Symptomer rediger

Sjeldenhet og symptomer som er vanskelige å tolke bidrar til at diagnosen ofte stilles sent i sykdomsforløpet. Noen sykdomstegn er:

  • Nattesvette og slapphet over uker-måneder
  • Leddmerter og/eller leddbetennelser (artritt)
  • Ømhet langs pulsårene på halsen (Carotidyni)
  • Ved langtkommet sykdom kan tegn på redusert blodsirkulasjon oppstå (svimmelhet og/eller synsforstyrrelser og/eller leggkramper (klaudikasjon) ved fysisk belastning)
  • Hjerneslag eller TIA
  • Hjerteinfarkt

Undersøkelsesfunn rediger

  • Forhøyede betennelsesprøver ("Senkningsreaksjon", CRP)
  • Redusert eller tapt puls ved håndledd, ofte bare på en av sidene
  • Forskjell i blodtrykk på høyre og venstre overarm (systolisk mer enn 10mmHg forskjell ved gjentatte målinger)
  • Bildeundersøkelser (CT- eller MR-angiografi) som viser langstrakte trange områder i pulsårer, oftest til armer og på halsen
  • PET/CT viser økt 18FDG-opptak i de betente, store pulsårer

Behandling rediger

Prednisolon demper betennelsen og reduserer risiko for flere skader. For å unngå for høye doser over tid, kombineres ofte med annen sykdomsdempende behandling slik som methotrexat. Forebygging av prednisolon-utløst benskjørhet (osteoporose) er også aktuelt. I noen tilfeller er utprøvende behandling med TNF-hemmere, for eksempel infliximab, nødvendig.

Referanser rediger

  1. ^ Palm, Øyvind (5. oktober 2009). «Takayasus arteritt». Norsk Epidemiologi (norsk). doi:10.5324/nje.v18i1.65. Besøkt 18. august 2016. 
  2. ^ Gudbrandsson, Birgir; Molberg, Øyvind; Garen, Torhild; Palm, Øyvind (1. april 2016). «Prevalence, incidence and disease characteristics of Takayasu Arteritis differ by ethnic background; data from a large, population based cohort resident in Southern Norway». Arthritis Care & Research (engelsk). s. n/a–n/a. doi:10.1002/acr.22931. Besøkt 18. august 2016. 

Eksterne lenker rediger