Tagalog (folk)

Tagalog er en filippinsk folkegruppe på øya Luzon. Rundt 18 % av folket på Filippinene er tagaloger. De taler sitt eget språk, tagalog.

HerkomstRediger

Tagalogenes forfedre ankom Luzon antagelig 2000 år f.Kr. fra Kina eller det nordlige Vietnam. Tagalogene er etterkommere av malayiske innvandrere og bosatte seg på det sentrale Luzon, Mindoro, Marinduque og i ringere antall på andre øyer i øygruppen. De fortrengte den blandingsbefolkningen av negritos og tidligere innvandrede malayer som bodde der til de indre strøk. Mange av disse tidligere folkene ble assimilert med tagalogene.

ReligionRediger

Omlag 80 % av tagalogene er katolikker, noe som skyldes misjon i den spanske kolonitiden (1565–1898). På 1100-tallet var hinduismen kommet fra Malaysia. Det er uavklart om tagalogene tok til seg denne religion, men de overtok i alle fall en mengde ord og begreper fra det indiske (sanskrit) og malayiske, likeså skriften baybayin, som har forbilder også i det indonesiske (kawi-skrift). Buddhismen kom allerede på 800-tallet fra Kina, men forble en religion for innvandrede kinesere. Islam kom med malayiske og arabiske handelsfolk på 1400-tallet til Luzon. Det oppstod noen muslimske småbyer, blant dem Maynilad, det senere Manila (tagalog: Maynila).

Førkolonial samfunnssstrukturRediger

Medlemmer i det førkoloniale føydale tagalog-samfunn på øya Luzon var de aristokratiske maginoo; de var samfunnets høyeste skikt. Fra denne klassen utgikk datuene og andre politiske ledere som rajahs og lakans. Den neste av stendene var timawaebe, og så fulgte krigerklassen maharlika. Den underste klassen var alipin; denne klassen kunne igjen deles i to stender.

Da spanjolene ankom Manilabukten i 1570 trakk de på Banaw Lakan Dula i Tondo, senteret i Luzonriket, Rajah (Ladyang) Matanda (Raja Matanda av Sapa) og rajah Suleyman III i det som i dag er Manila.

LitteraturRediger

  • Brandstetter: Tagalen und Madagassen: ein sprachvergleichende Studie. Luzern (1902)

Eksterne lenkerRediger