Tafonomi

Tafonomi er vitenskapen om hvordan organisk materialier bevares etter døden og de prosesser som påvirker hvordan planter og dyr nedbrytes. Ordet tafonomi kommer fra gresk τάφος taphos (grav) og νόμος nomos (lover).

Denne disiplin innen geologien fikk sitt navn i 1940 av den russiske paleontolog Ivan Jefremov, og fra først av beskjeftiget man den bare med atudier av hvordan dyr og planter gikk fra å være en del av biosfæren ti lå bli en del av litosfæren, det vil si hvordan organismer fossiliseres.

En gren av tafonomien som er vokst frem etterhvert er rättstafonomien, eller forensisk tafonomi. Her studerer man de kjemiske, fysiske og biologiske forandringer som fremfor alt menneskwkropper gjennomgår fra ferske via forskjellige stadier av forråtnelse til skjeletterte. Man skulle kunne beskrive det som kadaverets økologi. En viktig faktor ved nedbrytningen av en kropp er insekter, som står for den klart største reduseringen av biomasse. Rettsentomologi er den gren av entomologien som vier seg til hvordan insekter koloniserer og bryter ned kropper, samt analyse av insekter for å fastslå hvor lang tid som er gått siden døden inntraff.

Litteratur

• Emig, C. C. (2002). «Death: a key information in marine palaeoecology». Current topics on taphonomy and fossilization. Col.lecio Encontres. 5. Valencia. s. 21–26. ISBN 9788484840367. OCLC 49214974. 
• Greenwood, D. R. (1991). «The taphonomy of plant macrofossils». The processes of fossilisation. Belhaven Press. s. 141–169. 
• Lyman, R. L. (1994). Vertebrate Taphonomy. Cambridge University Press. ISBN 9780521452151. doi:10.1017/CBO9781139878302. 
• Shipman, P. (1981). Life history of a fossil: An introduction to taphonomy and paleoecology. Harvard University Press. ISBN 0674530853. 
• Taylor, P.D.; Wilson, M.A. (Juli 2003). «Palaeoecology and evolution of marine hard substrate communities» (PDF). Earth-Science Reviews. 62 (1–2): 1–103. Bibcode:2003ESRv...62....1T. doi:10.1016/S0012-8252(02)00131-9.