Tabaqat-i Nasiri, oppkalt etter Sultan Nasir-ud-Din, er en utdypende historie om den islamske verden som ble skrevet på persisk av Minhaj-i-Siraj Juzjani[1] og som ble fullført i 1260.[2] Verket består av 23 bind og ble skrevet i en stump rett frem stil. Jzjani brukte mange år på å skape dette bokverket, og sørget endog for referanser for hans informasjon.[3] Selv om en stor del av verket omhandler Ghuridene, inneholder det også historien til forgjengerne i Ghana før Sebuktigin av Ghaznavidene tok makten. Da han skrev bokverket benyttet han seg av mange andre bøker som nå er gått tapt: Bøker av Al-Bayhaqi i Sebuktigins regjeringstid, Abu'l-Qasim Imadis Ta'rikh-i mujadwal og mest sannsynlig Ibn Haisams Qisas-i thani.

Tabaqat-i Nasiri skulle innlede en form for skriving av dynastisk historie i århundrer fremover.

Referanser rediger

  1. ^ Bosworth, C.E. (1963). The Ghaznavids:994-1040. Edinburgh University Press. 
  2. ^ Siddiqi, Iqtidar Husain (2010). Indo-Persian Historiography Up To The Thirteenth Century. Primus Books. 
  3. ^ Mehta, Jaswant Lal (1986). Advanced Study In The History Of Medieval India: (1000-1526). Vol.1. Sterling Publishers