Wikipedia

Tánaiste

Tánaiste er det nest høyest rangerte medlemmet av Irlands regjering og tilsvarer embetet som visestatsminister i andre parlamentariske systemer.

Tánaiste
Sittende
Micheál Martin
siden 17. desember 2022
TypeViseregjeringssjef
Utpekes avIrlands president
Velges avIrlands president
Etablert29. desember 1937
Første
embetsholder		Seán T. O'Kelly
Lønn€222,745 årlig[1]

Historie

rediger

Embetet som Tánaiste ble innstiftet gjennom Irlands nye forfatning i 1937 og erstattet det tidligere embetet som Visepresident for Den irske fristats utøvende råd, som hadde blitt innstiftet gjennom Den irske fristats forfatning i 1922.

Nominasjon, betingelse og funksjoner

rediger

Taoiseach (statsministeren) nominerer ett av regjeringes medlemmer til embetet som Tánaiste. Det kreves at hen må være medlem av Dáil Éireann.[2] Den nominerte mottar deretter sitt embetssegl fra Irlands president som en erkjennelse av at hen er utnevnt. Tánaiste virker i Taoiseachs sted når denne er midlertidig fraværende. I tilfelle Taoiseachs død eller permanente arbeidsudyktighet, virker Tánaiste som Taoiseach fram til en annen blir utnevnt.[3] Tánaiste er ex officio medlem av Statsrådet. Tánaiste leder regjeringens møter i Taoiseachs fravær og kan ta spørsmål på deres vegne i Dáil eller Seanad.

Bortsett fra disse pliktene er Tánaiste i stor grad en ærestittel, ettersom forfatningen ikke gir embetsinnehaveren ytterligere fullmakter enn de som de andre regjeringsmedlemmene har.

Hvem er Tánaiste?

rediger

I en koalisjonsregjering er Tánaiste som regel leder for den nest største koalisjonspartneren, på samme måte som Taoiseach vanligvis er leder for koalisjonens seniorpartner. I koalisjonsregjeringene 1989–1992 og 2007–2011 var det Fianna Fáils nestleder og ikke juniorpartnerens leder som innehadde embetet.

Betydning og ansvar

rediger

Som en del av avtalen om et roterende Taoiseach-embete fra 2020 fikk rollen som Tánaiste økt betydning og økt ansvar i å koordinere regjeringspolitikken. Leo Varadkar innehadde embetet i den første halvdelen av regjeringens mandatperiode (før han selv ble utnevnt til Taoiseach) og Micheál Martin i den andre halvdelen.[4]

Embetsinnehavere

rediger

Den irske fristaten

rediger

      Sinn Féin (Pro-Treaty-fraksjon)       Cumann na nGaedheal       Fianna Fáil

Bilde Navn Embetstid Parti Ministerstilling Statsminister Regjering
Vice-President of the Executive Council of the Irish Free State
Visepresident for Den irske fristats utøvende råd
  Kevin O'Higgins
(1892–1927) 		6. desember 1922–10. juli 1927 Sinn Féin
(Pro-Treaty-fraksjon) 		Justisminister Cosgrave 1.
(6. desember 1922–19. september 1923)
Cumann na nGaedheal
(fra 27. april 1923) 		2.
(19. september 1923–23. juni 1927)
3.
(23. juni 1927–)
  Ernest Blythe
(1889–1975) 		14. juli 1927–9. mars 1932 Cumann na nGaedheal Post- og telegrafminister 3.
(–11. oktober 1927)
4.
(11. oktober 1927–2. april 1930)
5.
(2. april 1930–9. mars 1932)
  Seán T. O'Kelly
(1882–1966) 		9. mars 1932–29. desember 1937 Fianna Fáil Minister for lokalstyre og offentlig helse de Valera 6.
(9. mars 1932–8. februar 1933)
7.
(8. februar 1933–21. juli 1937)
8.
(21. juli 1937–29. desember 1937)

Irland 1937–

rediger

      Fianna Fáil       Fine Gael       Labour Party       Progressive Democrats

Bilde Navn Embetstid Parti Ministerstilling Statsminister Regjering
Tánaiste
  Seán T. O'Kelly [a]
(1882–1966) 		29. desember 1937–14. juni 1945 Fianna Fáil Minister for lokalstyre og offentlig helse
(1937–1939)
Utdannelsesminister
(1939)
Finansminister
(1939–1945) 		de Valera 1.
(29. desember 1937–30. juni 1938)
2.
(30. juni 1938–1. juli 1943)
3.
(1. juli 1943–9. juni 1944)
4.
(9. juni 1944–)
  Seán Lemass
(1899–1971) 		14. juni 1945–18. februar 1948 Fianna Fáil Forsyningsminister
(1945)
Industri- og handelsminister
(1945–1948) 		4.
(–18. februar 1948)
  William Norton
(1900–1963) 		18. februar 1948–13. juni 1951 Labour Party Minister for sosial velferd Costello 5.
  Seán Lemass
(1899–1971) 		13. juni 1951–2. juni 1954 Fianna Fáil Industri- og handelsminister de Valera 6.
  William Norton
(1900–1963) 		2. juni 1954–20. mars 1957 Labour Party Industri- og handelsminister Costello 7.
  Seán Lemass [b]
(1899–1971) 		20. mars 1957–23. juni 1959 Fianna Fáil Industri- og handelsminister de Valera 8.
  Seán MacEntee
(1889–1984) 		23. juni 1959–21. april 1965 Fianna Fáil Helseminister Lemass 9.
(23. juni 1959–11. oktober 1961)
10.
(11. oktober 1961–21. april 1965)
  Frank Aiken
(1898–1983) 		21. april 1965–2. juli 1969 Fianna Fáil Minister for eksterne saker 11.
(21. april 1965–10. november 1966)
Lynch 12.
(10. november 1966–2. juli 1966)
  Erskine H. Childers [c]
(1905–1974) 		2. juli 1969–14. mars 1973 Fianna Fáil Helseminister 13.
  Brendan Corish
(1918–1990) 		14. mars 1973–5. juli 1977 Labour Party Helseminister Cosgrave 14.
  George Colley
(1925–1983) 		5. juli 1977–30. juni 1981 Fianna Fáil Finansminister
(1977–1979)
Turisme- og transportminister (1979–1980)
Energiminister
(1980–1981) 		Lynch 15
(5. juli 1977–11. desember 1979)
Haughey 16.
(11. desember 1979–30. juni 1981)
  Michael O'Leary
(1936–2006) 		30. juni 1981–9. mars 1982 Labour Party Energiminister FitzGerald 17.
  Ray MacSharry
(1938–) 		9. mars 1982–14. desember 1982 Fianna Fáil Finansminister Haughey 18.
  Dick Spring
(1950–) 		14. desember 1982–20. januar 1987 Labour Party Miljøminister
(1982–1983)
Energiminister
(1983–1987) 		FitzGerald 19.
(14. desember 1982–)
  Peter Barry
(1928–2016) 		20. januar 1987–10. mars 1987 Fine Gael Utenriksminister 19.
(–10. mars 1987)
  Brian Lenihan
(1930–1995) 		10. mars 1987–31. oktober 1990 Fianna Fáil Utenriksminister
(1987–1989)
Forsvarsminister
(1989–1990) 		Haughey 20.
(10. mars 1987–12. juli 1989)
21.
(12. juli 1989–)
  John Wilson
(1923–2007) 		13. november 1990–12. januar 1993 Fianna Fáil Marineminister
(1990–1992)
Forsvarsminister
(1992–1993)
Minister for Gaeltacht
(1992–1993) 		21.
(–11. februar 1992)
Reynolds 22.
(11. februar 1992–12. januar 1993)
  Dick Spring
(1950–) 		12. januar 1993–17. november 1994 Labour Party Utenriksminister 23.
(12. januar 1993–)
  Bertie Ahern [d]
(1951–) 		17. november 1994–15. desember 1994 Fianna Fáil Finansminister 23.
(–15. desember 1994)
  Dick Spring
(1950–) 		15. desember 1994–26. juni 1997 Labour Party Utenriksminister Bruton 24.
  Mary Harney
(1953–) 		26. juni 1997–13. september 2006 Progressive Democrats Foretaks-, handels- og arbeidsminister
(1997–2004)
Helse- og barneminister
(2004–2006) 		Ahern 25.
(26. juni 1997–6. juni 2002)
26.
(6. juni 2002–)
  Michael McDowell
(1951–) 		13. september 2006–14. juni 2007 Progressive Democrats Justis-, likestillings- og lovreformminister 26.
(–14. juni 2007)
  Brian Cowen [e]
(1960–) 		14. juni 2007–7. mai 2008 Fianna Fáil Finansminister 27.
  Mary Coughlan
(1965–) 		7. mai 2008–9. mars 2011 Fianna Fáil Foretaks-, handels- og arbeidsminister
(2008–2010)
Utdannelses- og kunnskapsminister
(2010–2011)
Helse- og barneminister
(2011) 		Cowen 28.
  Eamon Gilmore
(1955–) 		9. mars 2011–4. juli 2014 Labour Party Utenriks- og handelsminister Kenny 29.
(9. mars 2011–)
  Joan Burton
(1949–) 		4. juli 2014–6. mai 2016 Labour Party Minister for sosial beskyttelse 29.
(–6. mai 2016)
  Frances Fitzgerald
(1950–) 		6. mai 2016–28. november 2017 Fine Gael Justis- og likestillingsminister
(2016–2017)
Nærings-, foretaks- og innovasjonsminiister
(2017) 		30.
(6. mai 2016–14. juni 2017)
Varadkar 31.
(14. juni 2017–)
  Simon Coveney
(1972–) 		30. november 2017–27. juni 2020 Fine Gael Utenriks- og handelsminister 31.
(–27. juni 2020)
  Leo Varadkar
(1979–) [f] 		27. juni 2020–17. desember Fine Gael Foretaks-, handels- og arbeidsminister Martin 32.
  Micheál Martin [g]
(1960–) 		17. desember 2022– Fianna Fáil Utenriksminister
(2022–)
Forsvarsminister
(2022–) 		Varadkar 33.
(17. desember 2022–9. april 2024)
Harris 34.
(9. april 2024–)

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Seán T. O'Kelly var Irlands president 1945–1959.
  2. ^ Seán Lemass var Taoiseach 1959–1966.
  3. ^ Erskine Childers var Irlands president 1973–1974.
  4. ^ Bertie Ahern var Taoiseach 1997–2008.
  5. ^ Brian Cowen var Taoiseach 2008–2011.
  6. ^ Leo Vardakar var Taoiseach 2017–2020 og 2022–2024.
  7. ^ Micheál Martin var Taoiseach 2020–2022.

Referanser

rediger
  1. ^ «TDs and Senators salaries». Houses of the Oireachtas. 18. juni 2024. Besøkt 13. juli 2024. 
  2. ^ Artikkel 28.7.1° i Irlands forfatning.
  3. ^ Artikkel 28.6.2° og 28.6.3° i Irlands forfatning. [1]
  4. ^ Kelly, Fiach (15. juni 2020). «Martin to step down as taoiseach in December 2022». The Irish Times. Arkivert fra originalen 22. februar 2021. 

Kilder

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tánaiste&oldid=24574238»