Synnøve Solbakken

roman av Bjørnstjerne Bjørnson
For politikeren fra Kvinnherad, se Synnøve Solbakken (politiker)

Synnøve Solbakken er en bondefortelling av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1857. Den regnes som hans debut. Fortellingen ble først trykket i Illustreret Folkeblad og utgitt i bokform av Johan Dahl samme år.

Hovedpersonene er Torbjørn Granlien og Synnøve Solbakken. Torbjørn bor på Granlien, som ligger i skyggen, og Synnøve Solbakken bor på Solbakken, der det alltid er sol. I Granlislekten heter eldstesønnene Torbjørn og Sæmund, annenhver gang. Det går alltid bra med dem som heter Sæmund, og dårlig med dem som heter Torbjørn. Torbjørns far, Sæmund, prøver å stagge Torbjørns ville natur ved å være streng og sette Torbjørn i hardt fysisk arbeid. Boka handler om Torbjørns kamp for å få Synnøve Solbakken, hans reise fra skyggesiden til solsiden.[1] Synnøve er også forelsket i Torbjørn, men hennes foreldre, først og fremst moren, syns ikke at Torbjørn er god nok for henne. Til slutt beviser Torbjørn at han har forandret seg ved å tilgi en mann som hadde knivstukket ham, så han nesten døde. Fortellingen slutter med at Torbjørn endelig står på Solbakken og ser over på Granlien.

FilmatiseringerRediger

Årstall Tittel Produksjonsland Regissør
1919 Synnöve Solbakken Sverige John W. Brunius
1934 Synnöve Solbakken Sverige Tancred Ibsen
1934 Synnøve Solbakken Norge Tancred Ibsen
1957 Synnöve Solbakken Sverige Gunnar Hellström

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Synnøve Solbakken – originaltekst


Bjørnstjerne Bjørnsons Bondefortellinger

Synnøve Solbakken (1857) | Arne (1859) | En glad gut (1860) | Faderen (1860) | Et farlig frieri (1860) | Thrond (1860)