Symfoni nr. 13 (Mozart)

Symfoni nr. 13 i F-dur, K. 112, av Wolfgang Amadeus Mozart, ble skrevet i Milano høsten 1771. Symfonien er i fire satser, og den andre er instrumentert bare for strykere.[1] Verket har originalitet og humor, og benytter særs få instrument.[2] Den tredje satsen, menuetten, kan ha blitt skrevet tidligere og innlemmet i symfonien. Det signerte manuskriptet viser at menuetten ble kopiert av Leopold Mozart.[1] Nicholas Kenyon skildrer Symfoni nr. 13 som den siste i «tradisjonell form»—etter dette «er vi i begynnelsen av en annen verden»[3]

Symfoni nr. 13 i F-dur
K. 112
Symfoni av Wolfgang Amadeus Mozart
PeriodeWienerklassisismen
Komponert1771
PremieredatoNovember 1771
Typisk lengde12:59
Satser/akter4

Satser og instrumentering rediger

Instrumenteringen var strykere, 2 oboer, 2 horn, fagott, continuo[1]

  1. Allegro, 3/4
  2. Andante, 2/4
  3. Menuett og Trio, 3/4
  4. Molto Allegro, 3/8

Framføring rediger

Den første framføringen var trolig på en konsert med Leopold og Wolfgang Mozart i boligen til Albert Michael von Mayr, den 22. eller 23. november 1771.[1] På denne konserten kan en også kanskje for første gang ha hørt Mozarts 12. symfoni.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Zaslaw, s. 190–91
  2. ^ Dearling, s. 75–76
  3. ^ Kenyon, s. 156

Kilder rediger

Eksterne lenkerv rediger