Åpne hovedmenyen

Sykling under Sommer-OL 2008 – Fellesstart menn

Sykling under Sommer-OL 2008 – Fellesstart menn
Sykling under Sommer-OL 2008 – Fellesstart menn
StedKina Beijing
ArenaUrban Road Cycling Course
Dato9. august 2008
Deltakernasjoner55
Deltakere143
Medaljevinnere
Gold medal icon.svg Spania Samuel Sánchez
Silver medal icon.svg Sveits Fabian Cancellara
Bronze medal icon.svg Russland Aleksandr Kolobnev

Sykling under Sommer-OL 2008 – Fellesstart menn fant sted den 9. august i Urban Road Cycling Course i Beijing i Kina. Rittet startet klokken 11:00 lokal tid (UTC+8), og målgang var forventet rundt 17:30 senere på dagen. Løypa var 245,4 km lang, og gikk nord for sentrum av Beijing, forbi landemerker som Himmelens tempel, Folkets store hall, Den himmelske freds plass og Beijings nasjonalstadion. Etter en 78,8 km lang trasé i flatt terreng nord for byen, gikk ruten inn i en avgjørende fase på syv runder på 23,8 kilometer opp og ned Badaling Pass, inkludert en 10 % stigning.[1]

Konkurransen ble vunnet av den spanske syklisten Samuel Sánchez med tiden 6 timer, 23 minutter og 49 sekunder, etter at seks syklister gjorde opp om seieren med spurt. Davide Rebellin fra Italia og Fabian Cancellara fra Sveits fikk henholdsvis sølv og bronse, med samme tid som vinneren. Det varme og fuktige været sto i skarp kontrast til det kraftige regnværet som falt under kvinnenes fellesstart dagen etter.[2]

Konkurransen var en av de første som ble avholdt under Sommer-OL 2008, siden den fant sted på lekenes første dag.[3] Før lekene startet, ble det uttrykt bekymring for den store forurensningen i Beijing, men ingen problemer ble rapportert fra løpet.[4]

I april 2009 ble det annonsert at sølvmedaljevinneren Davide Rebellin hadde testet positivt på CERA (en form for EPO) under lekene.[5] Etter at B-prøven hans ble bekreftet positiv, ble han strøket fra resultatlistene og måtte levere tilbake medaljen og prispengene han hadde fått fra Italias olympiske komite.[6] Cancellara og fjerdeplassen Aleksandr Kolobnev fra Russland ble senere tildelt sølv- og bronsemedaljene.

KvalifiseringRediger

Sykling under
Sommer-OL 2008
Landeveissykling
 
Landeveisritt   menn   kvinner
Temporitt menn kvinner
Banesykling
 
Ind. forfølgelse menn kvinner
Lagforfølgelse menn
Sprint menn kvinner
Lagsprint menn
Poengritt menn kvinner
Keirin menn
Madison menn
Terrengsykling
 
Terrengsykling menn kvinner
BMX
 
BMX menn kvinner
Forrige: Athen 2004
Neste: London 2012

Deltakelsen i rittet var begrenset til maksimalt fem syklister per nasjonale olympiske komité (NOK). Kvotene ble tildelt med utgangspunkt i nasjonsrankingen i de ulike UCI-tourene (UCI ProTour og de fem kontinentale tourene) for 2007. Man kunne ikke stille med flere ryttere enn man hadde plassert på den individuelle rankingen for den aktuelle touren. Full kvote på fem syklister kunne bare nasjoner som var blant de ti beste i UCI ProTour 2007 få. Eventuelle NOK-er som ikke var kvalifisert via nasjonsrankingene fikk lov til å hente inn én utøver fra den individuelle rankingen i ProTour (uansett plassering), Europa (200 beste), Amerika (20 beste), Afrika, Asia eller Oseania (5 beste), og hvis heller ikke det var mulig, blant de beste i «B»-verdensmesterskapet.[7]

Selv om feltet skulle bestå av 145 utøvere, var det kun 143 syklister som stilte til start, ettersom fire utøvere ble fjernet fra startlisten kort tid før rittet, og kun to av dem ble erstattet. Damiano Cunego fra Italia hadde ikke restituert seg nok fra skadene han pådro seg i Tour de France 2008, så han ble erstattet av Vincenzo Nibali. Portugals Sérgio Paulinho, sølvvinner fra Sommer-OL 2004, var heller ikke i tilstrekkelig form til å starte rittet. Russeren Vladimir Gusev ble sparket fra sitt profesjonelle lag Astana for å ha unngått en intern dopingkontroll og ble erstattet av Denis Mensjov, som senere også konkurrerte i temporittet. I uken før rittet krasjet Michael Albasini fra Sveits og brakk kragebeinet, men det var ikke tilstrekkelig tid til å finne en erstatter for ham.[8]

ForhåndsstoffRediger

ForurensingRediger

Før åpningen av lekene var Den internasjonale olympiske komité (IOK) opptatt av å tone ned faren utøverne møtte fra forurensning, men organisasjonskomiteen hadde planer for å endre på utholdenhetskonkurransene dersom forurensningen var for høy.[9] Idrettsutøvere som deltar i disse konkurransene, kan forbruke 20 ganger mer oksygen enn en stillesittende person. Et høyere forurensningsnivå i luften kan dermed påvirke ytelsen, skade eller irritere lungene, eller forverre respiratoriske forhold og forårsake for eksempel astma.[10]

Uavhengige kilder viste at forurensningsnivåene var over grensen til det som anses trygt av Verdens helseorganisasjon (WHO) den 9. august.[11][12][13] Likevel gikk sykkelkonkurransene som planlagt uten innvendinger fra utøverne. 53 av de 143 syklistene brøt rittet, men dette er ikke uvanlig (over halvparten brøt løpet under Sommer-OL 2004). Før rittet løftet en rekke ryttere frem bekymringer omkring forholdene, særlig varmen (26 °C) og luftfuktigheten (90 %), som er mye høyere enn i Europa, der flertallet av UCI ProTour-løpene blir holdt. Forurensning derimot, var ikke mye omtalt som et problem,[14] selv om tyske Stefan Schumacher, som hadde vært ansett som en av favorittene i konkurransen, uttalte at forurensningen var en av grunnene til at han trakk seg.[15]

FavoritterRediger

 
Paolo Bettini (venstre) og Kim Kirchen (høyre), rivaler og favoritter

Blant forhåndsfavorittene til rittet var blant annet hele den spanske kontingenten av ryttere.[16] Laget omfattet to vinnere av en Grand Tour i Alberto Contador og Carlos Sastre, sammen Alejandro Valverde (regjerende spansk mester og vinner av Critérium du Dauphiné Libéré 2008) og Samuel Sánchez, som hadde vunnet tre etapper i Vuelta a España 2007. De hadde også vinneren av poengtrøyen i Tour de France 2008 og tre ganger verdensmester Óscar Freire med på laget. Freire kunne fungere som hjelperyttermens Valverde ble sett på som den sterkeste rytteren blant spanjolene.[17][18][19] Andre medaljefavoritter var blant annet regjerende olympisk mester Paolo Bettini fra Italia,[18][20] Tysklands Stefan Schumacher,[21] og australske Cadel Evans, som hadde to andreplasser fra Tour de France (2007 og 2008). Det ble også sagt at utøvere fra de generelt sterke lagene til Tyskland og Luxembourg også kunne kjempe om seieren.[22] På det tyske laget var Schumacher som hadde mange veteraner fra Grand Tour som Jens Voigt til støtte, mens Luxembourg hadde Schleck-brødrene Andy og Fränk, sammen med Kim Kirchen. Alle tre hadde hatt ledertrøyen i løpet av Tour de France 2008.[23][24]

LøypetraséRediger

Urban Road Cycling Course (en av Beijings ni midlertidige arenaer) var 102,6 km lang, og mennenes løp hadde en distanse på 245,4 km, den lengste i den olympiske historien.[25][26] Rittet begynte ved Yongdingmenporten, en rest av Beijings gamle bymur, som er en del av Chongwen-distriket i nordlige Beijing. Rittet ble avsluttet ved Juyongguan i Changping-distriket.

Rittet gikk gjennom totalt åtte distrikter: Chongwen, Xuanwu, Dongcheng, Xicheng, Chaoyang, Haidian, Changping, og Yanqing. Landskaptraséen ble beskrevet av The Guardian (UK) som «visuelt overdådig»,[27] og rittet gikk forbi landemerkene Himmelens tempel, Folkets store hall, Den himmelske freds plass, Yonghetempelet og deler av Den kinesiske mur, som ble passert før traseen gikk fra det urbane Beijing og ut til forstedene.[26] Det passerte også flere av OL-arenaene, som Beijings nasjonalstadion og Beijing nasjonale vannsportssenter.[27]

Mennenes løypetrasé skilte seg fra kvinnenes hovedsakelig i at den var over dobbelt så lang, og rytterne kjørte til sammen syv runder frem og tilbake mellom Badaling og Juyongguan.[25] Den første delen av rittet fant sted i det sentrale Beijing, og ble syklet på relativt flatt terreng. Etter omtrent 78,8 km kom rytterne til Badaling-delen av Den kinesiske mur, og begynte sin første av syv runder på 23,8 km. De siste 350 meterne av løpet ga rytterne en moderat bratt stigning, som var utformet for å sikre en spennende finale med flere brudd, noe som også skjedde.[1]

Grunnet sikkerhetsregler fastsatt av OL-arrangørene fikk ingen tilskuere lov til å stå i veikanten langs løypen. Denne beslutningen var kontroversiell og flere fremtredende sykkelpersonligheter, deriblant UCI-president Pat McQuaid og rytterne Stuart O'Grady og Cadel Evans (begge fra Australia), var i mot avgjørelsen. McQuaid og O'Grady sa begge at de følte at fraværet av folk langs løypen fratok rittet atmosfæren som er til stede ved andre sykkelløp, og at arrangørene ikke tok hensyn til rytterne.[28] «Cycling Australia» mente at sikkerhetsrestriksjonene burde endres til temporittet,[29] men ble ikke hørt.[30]

 
Samuel Sánchez, gullmedaljør

RittetRediger

Rittet begynte klokken 11:00 lokal tid (UTC+8), og i løpet av de første 3 km hadde Horacio Gallardo (Bolivia) og Patricio Almonacid (Chile) dannet et tomannsbrudd. De fikk en maksimal avstand på 15 minutter, men ble aldri sett på som en trussel, og ingen av dem fullførte til slutt løpet. Ingen nasjoner var villige til å styre farten, og det ble dannet et 26-mannsbrudd etter rundt 60 km. I bruddet satt blant annet Carlos Sastre (Spania), Kim Kirchen (Luxembourg), Jens Voigt (Tyskland), Roman Kreuziger (Tsjekkia) og Simon Gerrans (Australia). Kort tid etter kom syklistene til målstreken for første gang, for å begynne på den første av syv runder på 23,8 km. Rett etter ble Gallardo frakjørt av Almonacid, før den chilenske syklisten ble kjørt inn av 24-mannsbruddet etter å ha kjørt alene i front i én og en halv time.

 
Davide Rebellin, sølvmedaljør og senere diskvalifisert

Under ledelse av særlig Sastre og Kreuziger, økte 24-mannsbruddet forspranget til over seks minutter da løpet var halvveis, og det italienske laget i hovedfeltet måtte øke hastigheten for å korte ned avstanden. Aljaksandr Kutsjynski (Hviterussland) og Ruslan Pidhornyj (Ukraina) gikk så i et tomannsbrudd fra hovedbruddet, og hadde ett minutt og 40 sekunder ned til gruppen med Sastre, og to minutter og 45 sekunder ned til hovedfeltet da løpet kom inn i sine tre siste runder. Etter 60 km ble Sastre-gruppen hentet inn, slik at bare Kutsjynski og Pidhornyj var i brudd. Ikke lenge etter, kort tid før slutten av det femte runden, angrep Marcus Ljungqvist (Sverige), Rigoberto Urán (Colombia) og Johan Vansummeren (Belgia), og hentet inn Kutsjynski og Pidhornyj.[31]

 
Fabian Cancellara, bronsemedaljør, senere sølvmedaljør

Det neste angrepet kom fra Christian Pfannberger (Østerrike), som gikk fri fra hovedfeltet mot slutten av den sjette runden. Avstanden hans ned til hovedfeltet vokste aldri til mer enn ett minutt, men han lå i ledelsen langt ut i den syvende og siste runden, og ble hentet inn med 20 km igjen. I de neste fem minuttene kom flere angrep, og til slutt var det færre enn 20 ryttere igjen i frontgruppen,[32] som omfattet Cadel Evans (Australia), Levi Leipheimer (USA), Santiago Botero (Colombia), og Jérôme Pineau (Frankrike), med Alejandro Valverde og Paolo Bettini like bak dem. Fem ryttere, Samuel Sánchez (Spania), Michael Rogers (Australia), Davide Rebellin (Italia), Andy Schleck (Luxembourg), og Aleksandr Kolobnev (Russland) rykket fra gruppen som nå kun telte 13 ryttere grunnet gjentatte angrep fra Schleck. Sánchez, Rebellin, og Schleck nådde toppen av Badaling med 12,7 km igjen, 10 sekunder foran Rogers og Kolobnev, og 26 sekunder foran gruppen til Evans.[32] Bettini, Valverde og Fabian Cancellara (Sveits) angrep fra den største gruppen, og sluttet seg til Evans' gruppe på toppen av bakken.[33]

Med 5 km igjen av rittet, angrep Cancellara fra Evans' gruppe og hentet Kolobnev og Rogers. De tre av dem lykkes i å hente igjen gapet til de i front med ca én km igjen til mål, og til slutt var det seks ryttere igjen til sluttspurten. Sánchez vant gull, Rebellin sølv og Cancellara bronse.[25]

DopingsakRediger

I april 2009 annonserte IOK at seks utøvere hadde testet positivt under Sommer-OL 2008, uten å nevne navn eller sport. Senere dukket det opp rykter om at det dreide seg om to syklister, én av dem en medaljevinner.[34] Den italienske olympiske komité (CONI) bekreftet at en mannlig italiensk syklist hadde testet positivt for Continuous erythropoietin receptor activator (CERA) under mennenes fellesstart, uten å gå ut med navn. Dagen etter, den 29. april 2009 bekreftet komiteen at Rebellin var den dopingtatte utøveren, og agenten hans sendte dermed en forespørsel om analyse av B-prøven.[5] Den 8. juli 2009 ble det bekreftet at Rebellin, sammen med Stefan Schumacher, hadde testet positivt på doping. Schumacher var allerede utestengt etter å ha testet positivt i Tour de France 2008, og Rebellin ble senere fratatt sin medalje av UCI og IOC.[35][36] Den 27. november leverte Rebellin tilbake sin sølvmedalje til CONI. Per deres og UCIs anmodning,[6] samt UCIs forskrifter, ble Cancellara og Kolobnev flyttet opp til andre- og tredjeplass på de offisielle resultatlistene,[37] men fikk ikke i utgangspunktet nye medaljer. Den 18. desember 2010 mottok Cancellara sølvmedaljen som var gitt til Rebellin, i en seremoni i hjembyen Ittigen i Sveits. Medaljen som opprinnelig ble gitt til Cancellara, gikk i sin tur videre til Kolobnev.[38]

Rebellin anket avgjørelsen om at han ble fratatt sølvmedaljen, inn til Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS), men i juli 2010 ble anken avvist.[39]

ResultaterRediger

Nr. Utøver Tid
    Samuel Sánchez (ESP) 6:23:49
    Fabian Cancellara (SUI) s.t.
    Aleksandr Kolobnev (RUS) s.t.
4   Andy Schleck (LUX) s.t.
5   Michael Rogers (AUS) s.t.
6   Santiago Botero (COL) 6:24:01
7   Mario Aerts (BEL) s.t.
8   Michael Barry (CAN) 6:24:05
9   Robert Gesink (NED) 6:24:07
10   Levi Leipheimer (USA) 6:24:09
11   Chris Anker Sørensen (DEN) 6:24:11
12   Alejandro Valverde (ESP) s.t.
13   Jérôme Pineau (FRA) s.t.
14   Cadel Evans (AUS) s.t.
15   Przemysław Niemiec (POL) s.t.
16   Christian Vande Velde (USA) 6:24:19
17   Paolo Bettini (ITA) 6:24:24
18   Vladimir Karpets (RUS) 6:24:59
19   Murilo Fischer (BRA) 6:26:17
20   Fabian Wegmann (GER) s.t.
21   Erik Hoffmann (NAM) s.t.
22   Christian Pfannberger (AUT) s.t.
23   Gustav Larsson (SWE) s.t.
24   Nicki Sørensen (DEN) s.t.
25   Radoslav Rogina (CRO) s.t.
26   John-Lee Augustyn (RSA) s.t.
27   Nuno Ribeiro (POR) s.t.
28   Ignatas Konovalovas (LTU) s.t.
29   Jackson Rodríguez (VEN) s.t.
30   Matthew Lloyd (AUS) s.t.
31   Kurt Asle Arvesen (NOR) s.t.
32   Kanstantsin Siwtsow (BLR) s.t.
33   Rémi Pauriol (FRA) s.t.
34   Tadej Valjavec (SLO) s.t.
35   Jaroslav Popovytsj (UKR) s.t.
36   Simon Gerrans (AUS) s.t.
37   Thomas Lövkvist (SWE) 6:26:25
38   Thomas Rohregger (AUT) s.t.
39   George Hincapie (USA) s.t.
40   José Serpa (COL) 6:26:27
41   Johan Vansummeren (BEL) s.t.
42   Fränk Schleck (LUX) s.t.
43   Andrej Mizurov (KAZ) s.t.
44   Roman Kreuziger (CZE) 6:26:35
45   Kim Kirchen (LUX) 6:26:40
46   Moisés Aldape (MEX) 6:28:08
47   Rein Taaramäe (EST) 6:30:49
48   Carlos Sastre (ESP) 6:31:06
49   Franco Pellizotti (ITA) s.t.
50   Sergej Lagutin (UZB) s.t.
51   Hossein Askari (IRI) 6:34:22
52   Ruslan Pidhornyj (UKR) s.t.
53   Julian Dean (NZL) 6:34:26
54   Jacek Morajko (POL) s.t.
55   Ryder Hesjedal (CAN) s.t.
56   Matija Kvasina (CRO) s.t.
57   Marcus Ljungqvist (SWE) s.t.
58   Svein Tuft (CAN) s.t.
59   Denis Mensjov (RUS) s.t.
60   Jure Golčer (SLO) s.t.
61   Ján Valach (SVK) s.t.
62   Marzio Bruseghin (ITA) s.t.
63   Nicolas Roche (IRL) s.t.
64   Laurens ten Dam (NED) s.t.
65   Péter Kusztor (HUN) 6:35:44
66   Ivan Stević (SRB) s.t.
67   Gatis Smukulis (LAT) 6:36:48
68   Tanel Kangert (EST) s.t.
69   Gonzalo Garrido (CHI) s.t.
70   Edvald Boasson Hagen (NOR) s.t.
71   André Cardoso (POR) 6:39:42

Rank Rider Time
72   Aljaksandr Kutsjynski (BLR) s.t.
73   Dainius Kairelis (LTU) s.t.
74   Petr Benčík (CZE) s.t.
75   Aleksandr Pljusjkin (MDA) s.t.
76   Denys Kostjuk (UKR) s.t.
77   Sergej Ivanov (RUS) s.t.
78   Ghader Mizbani (IRI) s.t.
79   David George (RSA) s.t.
80   Philip Deignan (IRL) s.t.
81   Glen Chadwick (NZL) s.t.
82   Aljaksandr Usaw (BLR) 6:49:59
83   Tomasz Marczyński (POL) s.t.
84   Nebojša Jovanović (SRB) s.t.
85   Takashi Miyazawa (JPN) 6:55:24
86   Rafâa Chtioui (TUN) 7:03:04
87   Park Sung-baek (KOR) s.t.
88   Wu Kin San (HKG) 7:05:57
89   Luciano Pagliarini (BRA) 7:08:27
  Alberto Contador (ESP) DNF
  Simon Špilak (SLO) DNF
  Jens Voigt (GER) DNF
  Pierrick Fédrigo (FRA) DNF
  Cyril Dessel (FRA) DNF
  Pierre Rolland (FRA) DNF
  Rigoberto Urán (COL) DNF
  Ben Swift (GBR) DNF
  Stef Clement (NED) DNF
  Bert Grabsch (GER) DNF
  Vincenzo Nibali (ITA) DNF
  Lars Petter Nordhaug (NOR) DNF
  Vladimir Miholjević (CRO) DNF
  Christophe Brandt (BEL) DNF
  Stefan Schumacher (GER) DNF
  Brian Vandborg (DEN) DNF
  Jurgen van den Broeck (BEL) DNF
  Timothy Gudsell (NZL) DNF
  Patricio Almonacid (CHI) DNF
  Evgeniy Gerganov (BUL) DNF
  Borut Božič (SLO) DNF
  Stuart O'Grady (AUS) DNF
  Maksim Iglinskij (KAZ) DNF
  Gabriel Rasch (NOR) DNF
  Fumiyuki Beppu (JPN) DNF
  Henry Raabe (CRC) DNF
  Mehdi Sohrabi (IRI) DNF
  Mario Contreras (ESA) DNF
  Andrij Hryvko (UKR) DNF
  Vladimir Jefimkin (RUS) DNF
  Jason McCartney (USA) DNF
  Roger Hammond (GBR) DNF
  Karsten Kroon (NED) DNF
  Óscar Freire (ESP) DNF
  Steve Cummings (GBR) DNF
  Maxime Monfort (BEL) DNF
  Matej Jurčo (SVK) DNF
  Roman Broniš (SVK) DNF
  Hichem Chabane (ALG) DNF
  Juan José Haedo (ARG) DNF
  Zhang Liang (CHN) DNF
  Ahmed Belgasem (LBA) DNF
  Gerald Ciolek (GER) DNF
  Raivis Belohvoščiks (LAT) DNF
  Jonathan Bellis (GBR) DNF
  Horacio Gallardo (BOL) DNF
  László Bodrogi (HUN) DNF
  Danail Petrov (BUL) DNF
  Matías Médici (ARG) DNF
  Niki Terpstra (NED) DNF
  Alejandro Borrajo (ARG) DNF
  Robert Hunter (RSA) DNF
  David Zabriskie (USA) DNF
  Davide Rebellin (ITA) DSQ

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Road Cycling Day 1 Preview: Great Wall course serves up cycling vertical challenge». The Official Website of the Beijing 2008 Olympic Games. 8. august 2008. Arkivert fra originalen 16. mars 2012. Besøkt 9. august 2008. 
  2. ^ «Cooke grabs first GB gold medal». BBC Sport. 10. august 2008. Besøkt 11. august 2008. «(...) with heavy rain making the road treacherous in places.» 
  3. ^ «Olympic Games Competition Schedule». Beijing Organizing Committee for the Olympic Games (BOCOG). Arkivert fra originalen 18. juni 2007. Besøkt 11. august 2008. 
  4. ^ Greg Bishop (9. august 2008). «Humidity Is the Problem in a Race of Attrition». The New York Times. Besøkt 12. august 2008. «(...) the racers found the real nightmare not in the pollution, but in the humidity and heat.» 
  5. ^ a b Meadows, Mark (29. april 2009). «Doping-Silver medallist Rebellin failed Beijing test». Besøkt 29. april 2009. 
  6. ^ a b Gregor Brown (27. november 2009). «Rebellin returns Olympic silver medal, repays winnings». Cycling News. Besøkt 28. november 2009. 
  7. ^ «UCI qualification system». Union Cycliste Internationale (UCI). Arkivert fra originalen 22. desember 2008. Besøkt 11. august 2008. 
  8. ^ «Four cyclists scratched from road race». The Official Website of the Beijing 2008 Olympic Games. 9. august 2008. Arkivert fra originalen 8. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  9. ^ «Bellis prepares for Beijing start». BBC News. 6. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  10. ^ «Beijing pollution: Facts and figures». BBC News. 8. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  11. ^ «Air quality guidelines – global update 2005 (pg. 12)» (PDF). World Health Organization (WHO). Besøkt 23. august 2008. 
  12. ^ «In pictures: Beijing pollution-watch». BBC News. 6. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  13. ^ «Air Pollution in Beijing». The Wall Street Journal. Besøkt 23. august 2008. 
  14. ^ «Sanchez clinches road race gold». BBC Sport. 9. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  15. ^ Deborah Charles (9. august 2008). «Spain's Sanchez wins men's road race». Reuters. Besøkt 14. august 2008. 
  16. ^ «Seven gold medals on opening day». Associated Press. 8. august 2008. Arkivert fra originalen 29. desember 2008. Besøkt 12. august 2008. 
  17. ^ «Olympics: Cycling -- Men's Road Race». Sports Illustrated and CNN. 9. august 2008. Arkivert fra originalen 8. januar 2009. Besøkt 10. august 2008. 
  18. ^ a b «Sanchez of Spain wins Olympic road gold». Agence France-Presse. 9. august 2008. Arkivert fra originalen 2. oktober 2008. Besøkt 10. august 2008. 
  19. ^ Simon Brotherton (8. august 2008). «Why 250km cycle route will favour Valverde». BBC Sport. Besøkt 12. august 2008. «Alejandro Valverde is the name that keeps cropping up in previews ahead of the men's Olympic Road Race» 
  20. ^ «Olympic road race preview». USA Cycling. 8. august 2008. Besøkt 10. august 2008. 
  21. ^ Francois Thomazeau (9. august 2008). «Olympics – Cyclists wilt as Beijing competitors feel the heat». Reuters. Besøkt 10. august 2008. 
  22. ^ Fred Dreier (7. august 2008). «The 2008 Olympics - The Battle of Beijing». VeloNews. Arkivert fra originalen 12. august 2008. Besøkt 10. august 2008. 
  23. ^ «Tour de France Roll of Honor Result after Stage 9». Tour de France. 13. juli 2008. Arkivert fra originalen 11. juli 2008. Besøkt 18. august 2008. 
  24. ^ «Tour de France Roll of Honor Result after Stage 15». Tour de France. 20. juli 2008. Arkivert fra originalen 11. juli 2008. Besøkt 18. august 2008. 
  25. ^ a b c «Sanchez outsprints Rebellin for gold». The Official Website of the Beijing 2008 Olympic Games. 9. august 2008. Arkivert fra originalen 12. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  26. ^ a b «Spectators Guide to Urban Road Cycling Course». The Official Website of the Beijing 2008 Olympic Games. Arkivert fra originalen 30. juli 2008. Besøkt 10. august 2008. 
  27. ^ a b William Fotherington (9. august 2008). «Olympics: Sanchez clinches road race gold for Spain». The Guardian. Besøkt 10. august 2008. 
  28. ^ «UCI head regrets lack of spectators at road race». AOL. 13. august 2008. Arkivert fra originalen 22. desember 2008. Besøkt 25. august 2008. 
  29. ^ Ben English (10. august 2008). «'Ghost course' haunts cyclists Stuart O'Grady and Cadel Evans». The Australian. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 12. august 2008. 
  30. ^ Leo Schlink (13. august 2008). «China ignores pleas for better access to the cycling route». FOX Sports. Besøkt 13. august 2008. 
  31. ^ «Beijing 2008 - *Men's Road Race Final». Yahoo! Sport. 9. august 2008. Arkivert fra originalen 24. august 2008. Besøkt 11. august 2008. 
  32. ^ a b «Inside Cycling, with John Wilcockson - The pros finally embrace Olympic cycling». VeloNews.com. Arkivert fra originalen 15. august 2008. Besøkt 15. august 2008. 
  33. ^ «Team Canada's Michael Barry reports on his Olympic road race.». VeloNews.com. Arkivert fra originalen 18. august 2008. Besøkt 17. august 2008. 
  34. ^ «Olympics: Six Beijing Games athletes test positive for CERA». Seattle Times. 28. april 2009. Besøkt 29. april 2009. 
  35. ^ International Olympic Committee (November 2009). «IOC Executive Board decision regarding Davide Rebellin» (PDF). www.olympic.org. Besøkt 2. august 2010. 
  36. ^ «Rebellin stripped of Olympic silver after EPO positive». Cycling Weekly. 17. november 2009. Besøkt 17. november 2009. 
  37. ^ Cyclingnews.com (21. januar 2010). «Kolobnev still waiting for Olympic bronze». Cyclingnews. Besøkt 2. august 2010. 
  38. ^ Cycling News (18. desember 2010). «Cancellara receives silver medal from Beijing Olympic road race». Cyclingnews. Besøkt 19. desember 2010. 
  39. ^ «CAS rejects Davide Rebellin's appeal on doping positive in Beijing». VeloNation Press. 30. juli 2010. Besøkt 2. august 2010. 

Eksterne lenkerRediger