Svjatlana Tsikhanowskaja

belarusisk politiker og lærer

Svjatlana Hjeorhijewna Tsikhanowskaja (belarusisk: Святлана Георгіеўна Ціханоўская; russisk: Светлана Георгиевна Тихановская – Svetlana Georgijevna Tikhanovskaja; født Piliptsjuk, belarusisk: Піліпчук; russisk: Пилипчук; født 11. september 1982) er en belarusisk politiker. Hun ble kandidat i presidentvalget i Belarus i 2020 etter at mannen hennes, Siarhjej Tsikhanowski, ble arrestert i Hrodna.[4]

Svjatlana Tsikhanowskaja
FødtСвятлана Георгіеўна Піліпчук
11. sep. 1982Rediger på Wikidata (41 år)
Mikaševičy (Sovjetunionen, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Styreleder (Koordineringsrådet for maktoverføringen) Rediger på Wikidata
Utdannet vedQ116974629 (20002004) (studieretning: lingvistikk)
EktefelleSiarhjej Tsikhanowski (2004–)
Partipartiløs
NasjonalitetBelarus (1991–)
Sovjetunionen (19821991)
Medlem avUnited Transitional Cabinet
Utmerkelser
6 oppføringer
Sakharovprisen (2020)[1]
100 Women (2020)[2]
5. klasse av Terra Mariana-korsets orden
Prize of the Platform of European Memory and Conscience
Karlsprisen (2022)[3]
Four Freedoms Award - Freedom Medal (2022)
Nettstedtsikhanouskaya.org Rediger på Wikidata

Hun erklærte dagen etter valget at hun ikke anerkjente det offisielle valgresultatet og betraktet seg selv som valgets vinner. Senere samme dag leverte hun en klage på valgresultatet, men reiste i løpet av natten til nabolandet Litauen, antagelig under tvang eller sterkt press fra myndighetene.[5]

Tsikhanowskaja ble nominert til Nobels fredspris i 2021 av flere stortingsrepresentanter.[6][7]

Liv rediger

Før hun ble presidentkandidat, var Tsikhanowskaja engelsklærer[8][9] og tolk.[10] Hun er gift med youtuberen, bloggeren og aktivisten Siarhjej Tsikhanowski, som ble arrestert 29. mai 2020 i Hrodna, sammen med åtte andre.[11] De to har en sønn og en datter.[12]

Karriere rediger

Etter at mannen hennes ble arrestert i 29. mai, kunngjorde Tsikhanowskaja at hun skulle følge opp etter han, og ble registert som uavhengig kandidat 14. juni.[13] Etter at hun registrerte seg, fikk hun støtte fra blant annet Valeryj Tsakpala og Viktar Babaryka, to andre støttespillere i den belarusiske opposisjonen som hadde blitt utestengt fra å registrere seg. Et bilde av Tsikhanowskaja sammen med Maryja Kaljesnikava, kampanjesjef til Babaryka, og Vjeranika Tsapkala, kona til Valeryj Tsakpala, ble et vanlig bilde innenfor kampanjen hennes.[14]

Før presidentkampanjen hennes begynte, insisterte sittende president Aleksandr Lukasjenko at landet ikke var klart for en kvinnelig president.[15] Kampanjen hennes begynte idet Amnesty International fordømte Belarus' diskriminering av kvinnelige opposisjonsaktivister, blant annet gjennom trusler om seksuell vold.[16] På grunn av disse truslene, sendte Tsikhanowskaja barna sine til utlandet for å leve med bestemoren sin.[8][17][18] I løpet av presidentkampanjen ble hun stadig truet,[19] blant annet gjennom telefonsamtaler fra ukjente nummere.[8] Hun fortsatte likevel kampanjen sin for å fremstå som et fredssymbol for Belarus.[8]

Prosess rediger

Den 17. februar 2023 ble det i innledet en straffeprosess mot Tsikanowskaja, der hun blant annet var tiltalt for høyforræderi. Hun betegnet selv prosessen som en farse.[20]

Referanser rediger

  1. ^ www.dw.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ BBC 100 Women 2020: Who is on the list this year?, www.bbc.com, besøkt 24. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Der Tagesspiegel, «Belarussische Oppositionelle: Swetlana Tichanowskaja erhält den Karlspreis 2022», utgitt 17. desember 2021, besøkt 26. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Hviterusslands opposisjonsleder har forlatt landet». Aftenposten. Besøkt 11. august 2020. «Etter presidentvalget i Hviterussland opplyste valgkommisjonen at Tikhanovskaja fikk i underkant av 10 prosent av stemmene. President Aleksandr Lukasjenko skal ha fått rundt 80 prosent. | Men opposisjonen mener at det foregikk omfattende valgfusk, og Tikhanovskaja hevder hun er valgets rettmessige vinner. | I tillegg til at det mistenkes omfattende juks under opptellingen av stemmene, ble flere av Lukasjenkos politiske utfordrere fengslet før valget. En av dem er Tikhanovskajas ektemann, den populære bloggeren Sergej Tikhanovskij.» 
  5. ^ Schmidt, Friedrich; Veser, Reinhard. «Videobotschaft Tichanowskajas: „Viele werden mich verstehen, viele verurteilen, viele hassen“». Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 11. august 2020. 
  6. ^ «Flere fredsprisforslag før fristen gikk ut». Aftenposten. 31. januar 2021. 
  7. ^ «Hektisk nomineringsaktivitet før fredsprisfrist». Dagsavisen. 31. januar 2021. 
  8. ^ a b c d «Ex-teacher hopes to free Belarus from president's iron fist». AP NEWS (engelsk). 20. april 2021. Besøkt 7. oktober 2022. 
  9. ^ Bennetts, Marc (6. juni 2020). «Svetlana Tikhanovskaya: Housewife steps into election fight with Belarus strongman Lukashenko». The Times. Besøkt 6. august 2020. 
  10. ^ Tsikhanouskaya: Belarus Authorities Are Scared Because So Many People Oppose Them, Radio Free Europe (August 4, 2020).
  11. ^ Amnesty International (29. mai 2020). «BELARUS: GROWING CRACKDOWN ON HUMAN RIGHTS AHEAD OF PRESIDENTIAL ELECTION» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. august 2020. Besøkt 11. august 2020. «On 6 May, two days before the presidential election was announced, police arrested well-known blogger Syarhei Tsikhanouski and enforced an earlier sentence of 15-day administrative detention which he received following his participation in a peaceful protest in December 2019. Syarhei Tsikhanouski had made no secret of his political ambitions. The detention appeared to prevent him from nominating his candidacy at the election, and its timing, nearly five months after the purported “offence”, suggested that his arrest was politically motivated. In response, his wife, Svyatlana Tsikhanouskaya, put forward her candidacy. As soon as she emerged as a presidential candidate, the authorities responded with severe reprisals. On 29 May, Syarhei Tsikhanouski, freed again and now Svyatlana Tsikhanouskaya’s electoral campaign chief, was arrested as a criminal suspect, during a signaturegathering event in Hrodna, a city in northwestern Belarus, alongside eight other men: Yauhen Raznichenka, Dzmitry Furmanau, Uladzimir Navumik, Vyarhili Ushak, Alyaksandr Aranovich, Syarhei Kalmykou, Vasil Babrouski and Artsyom Sakau. They have been charged with “organization or preparation for a grave breach of public order” (Article 342 of the Criminal Code of Belarus). At the time of writing, they all remained in detention and the criminal proceedings against them are ongoing.» 
  12. ^ «Ex-teacher hopes to free Belarus from president's iron fist». AP NEWS. 4. august 2020. Besøkt 11. august 2020. 
  13. ^ AFP, Tatiana Kalinovskaya for (20. juli 2020). «In Belarus, 3 Women Unite to Fight Strongman Lukashenko». The Moscow Times (engelsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  14. ^ Moscow, Marc Bennetts. «Wife of jailed blogger steps up to fight Lukashenko of Belarus» (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 7. oktober 2022. 
  15. ^ «'Female solidarity': In Belarus, three women unite to fight strongman Lukashenko». today.rtl.lu (engelsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  16. ^ «Belarus: Authorities threatening women political activists ahead of election». www.amnesty.org.uk. Besøkt 7. oktober 2022. 
  17. ^ «Support surges for wife of jailed Belarus YouTuber fighting Lukashenko’s grip». Financial Times. 31. juli 2020. Besøkt 7. oktober 2022. 
  18. ^ «Belarus presidential candidate sends her children abroad after threats». Reuters (engelsk). 20. juli 2020. Besøkt 7. oktober 2022. 
  19. ^ «Belarus rally for presidential challenger largest in years». AP NEWS (engelsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  20. ^ «Oppositionelle vor Gericht: Tichanowskaja bezeichnet Prozess in Minsk als "Farce" und "persönliche Rache" | Kleine Zeitung». www.kleinezeitung.at (tysk). 17. januar 2023. Besøkt 17. januar 2023. 

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Klaus Iohannis
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker: