Svidekor er brukt i folkekunsten for å dekorere umalte gjenstander av tre. Til å utforme dekoren ble det brukt svijern med forskjellige geometriske figurer i enden. Jernene ble varmet i peisen slik at man kunne brenne dekoren inn i treet, og ved å kombinere tre-fire forskjellige jern kunne det lages mange forskjellige mønster. Tilsvarende jern med initialer eller navn kunne brukes for å sette eiermerke på gjenstander av tre.

Øskje i svidekor fra Valle i Setesdal. I dag kjenner vi ikke så mange navn på bygdehåndverkere som drev med svidekor, men denne skal være laget omkring 1820 av Tarald Sveinsson Haamaaren.[1] Diameter 47 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1913-0802.

Svidekor er mest brukt på mindre gjenstander som skrin, øskjer, tiner, ambarer, stettefat og boller. De eldste svidekorerte gjenstandene har geometrisk dekor, og det er mange paralleller til dekor i karveskurd. Men når rosemalingen brer seg kommer det nye impulser og det blir med vanlig ranker, blomster og bladverk.[2]

Svidekor ser ut til å ha vært særlig populært på 1700- og første halvdel av 1800-tallet. Utover på 1800-tallet ser svidekor mer ut til å ha gått av moten, og da ble mange gjenstander med svidekor overmalt.[3]

LitteraturRediger

  • Midttun, Gisle (1921): «Kunstarbeid og handverk.» I Setesdalen, Norske bygder. Kristiania. s. 251-262.
  • Mørch, Andreas (1964): Sigdal og Eggedal. Bind IV. Bygdehistorie. Sigdal og Eggedal historielag. Drammen.
  • Weiser-Aall, Lily (1947): «Magiske tegn på norske trekar.» Artikkel i By og bygd V. Norsk Folkemuseums årbok 1947. Side 117-144. Oslo.

ReferanserRediger

  1. ^ Midttun (1921) s. 259.
  2. ^ Midttun (1921), s. 258-259.
  3. ^ Mørch (1964) s. 721-722.