Svenner fyr
Svenner fyr ligger på øya Korpekollen i øygruppa Svenner i Larvik kommune. Sammen med Færder fyr og Torbjørnskjær fyr markerer Svenner fyr innseilingen til Ytre Oslofjord.
Svenner fyr | |||
---|---|---|---|
Fylke | Vestfold | ||
Kommune | Larvik | ||
Opprettet | 1874 | ||
Fyrlistenummer | 041700 | ||
Fyrtårn | |||
Høyde | 18,7 m | ||
Fyrlys | |||
Lyskarakter | Oc WR 10s | ||
Lyshøyde | 40,3 | ||
Lysvidde | 11,7 nm | ||
Status | |||
Avbemannet | 2002 | ||
Automatisert | 2003 | ||
Vernestatus | Vedtaksfredet | ||
Svenner fyr 58°58′20″N 10°08′40″Ø |
Fyret ble tent første gang 22. oktober 1874. Det opprinnelige tårnet var bygget i stein av fanger som satt på Akershus festning. I 1900 ble det eksisterende tårnet i støpejern bygget. Tårnets høyde er på 18,7 m, toppen på tårnet ligger 40 meter over havet. Fyrlyset ligger 40,3 meter over høyvannstand og har en lysvidde på 17,8 nautiske mil. Fyret ble avbemannet i slutten av 2002 og automatisert i 2003. Fyret med tilhørende bygninger ble fredet i 1997.
Navnet Svenner kommer av det norrøne Sveinar, som betyr «gutter, karer», uten at man kjenner bakgrunnen for dette.
Historikk
redigerHistorien på Svenner er langt eldre enn fyret. Helt fra middelalderen har Svenner vært en viktig uthavn for fiskere og andre sjøfarende, og da seilskutefarten økte måtte leia sikres med sjømerker. Det ble montert fortøyningsringer, og på fjellet ble det reist et dagmerke. I 1794 ble det etablert en losstasjon på Svenner. En av losene som var stasjonert her het Anders Jacob Johansen fra Ula i Vestfold, bedre kjent som Ulabrand.
Allerede i 1803 ble det tatt til orde for et fyr på Svenner, men nærheten til Færder gjorte at forslaget ble avvist av de danske myndighetene. Forslaget om et fyr på Svenner kom opp igjen i 1867, men daværende fyrdirektør Carl Fredrik Diriks avviste ideen. Stortinget bevilget allikevel penger til etablering av et fyr, stikk i strid med anbefalinga fra fyrdirektoratet.
Lyset i det nye fyrtårnet på Svenner ble tent 22. oktober 1874, og tårnet var bygget av stein hugget av fanger på Akershus festning. Det ble også etablert et bolighus, også dette med stein fra slaveriet på Akershus festning. I 1900 ble steintårnet på Svenner erstattet av det nåværende støpejernstårnet, og det ble reist et bolighus til. Stasjonen fikk også tåkesignal som bestod av en kanon som fyrte av skudd hvert tiende minutt. Kanonen ble erstattet av en mer moderne tåkelur – et diafonanlegg – i 1931. Diafonanlegget var i bruk fram til 1986, og etter dette har det ikke vært diafon på Svenner.
Under fyrets periode som bemannet anlegg var Svenner hjem for flere familier, som livnærte seg med jordbruk, husdyrhold, jakt og fiske. I 1963 ble fyret modernisert med elektrisitet og et eget maskinhus i tilknytning til fyrtårnet. Fyret ble da endret til tørnstasjon, som gjorde at den faste bosettinga på øygruppa opphørte. Fyret ble fredet i 1997, og anlegget ble helt avbemannet i 2002.
Tekniske fyrdata
redigerFyret er et 18,7 meter høyt rødt støpejernstårn. Lyshøyden er 40,3 meter over høyvann. Lysvidden er på 11,7 nautiske mil. I motsetning til Færder og Jomfruland fyr er ikke Svenner fyr rundtlysende, men lyser i rødt eller hvitt i ulike sektorer. Lyskarakteren er Oc WR 10s[1], som betyr okkulterende hvitt eller rødt lys i 10 sekunders sykluser. Okkulterende betyr at perioden med lys i hver syklus er lengre enn perioden uten lys, og fyret lyser med rødt lys i rød sektor og hvitt lys i hvit sektor.
Radarfyret sender morsesignalet N med en utstrekning på 24,8 nautiske mil.
-
Oversikt over det bebygde området
-
Fyrvokterboligen (t.h.) og reserveassistenboligen
-
Steinhuset
Referanser
rediger- ^ Kystverket. «Norsk fyrliste» (PDF). Besøkt 28.01.2021.
Eksterne lenker
rediger- (en) Svenner fyr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Svenner.info
- Om Svenner fyr på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
- (no) «Svenner fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Forvaltningsplan for Svenner fyrstasjon Arkivert 1. februar 2021 hos Wayback Machine. Kystverket