Svedjerug

Svedjerug, også kalt fallrug og finnrug, er en rugsort som egnet for dyrking på mark der det drives svedjebruk. Svedjerugen er toårig, den trenger kulde og kort dag for å danne aks på samme måte som dagens rugsorter. Svedjerugen ble normalt sådd tidlig på sommeren, og det ble brukt svært lite såkorn per arealenhet, mens dagens rugsorter såes på ettersommeren eller tidlig høst og det brukes langt større såmengder. Svedjerugen hadde den egenskapen at den ga god avling i askeblandet jord.

Svedjerug i Urtehagen på Domkirkeodden, Hamar.

Historie

Som all annen rug, stammer også svedjerug fra Sentral-Asia. I høydeområdene i Afghanistan og Irak finnes det mange varianter av rug. Disse opptrådte tidlig som ugress i hvete, men når de ble spredt med frøhandel lenger nord inn i Russland, viste rugen seg mer egnet til å dyrke her enn hvete. Ekspansjonen skjedde i perioden fra 400 f.kr. og fremover. Noen steder i det sentrale Russland utviklet det seg etter hvert en rugtype som var spesielt godt egnet til svedjebruk. En gang før år 1000 nådde denne svedjerugen Øst-Finland og Karelen. I disse store granskogområdene gav den etter hvert opphav til en befolkningsekspansjon, slik at det mot slutten av 1400-tallet oppsto mangel på egnede svedjeområder som kunne brennes. Først dro de til vestre Finland, deretter til Øst-Sverige, og videre vestover. Omkring 1640 nådde de første svedje-finnene Norge.

Den særegne skogfinske svedjerugen var ansett som tapt, men Per Martin Tvengsberg fant noen få rugkorn i en gammel låve på Finnskogen og klarte å få dem til å spire. Fra disse få kornene stammer all moderne svedjerug.

Kvalitet

Ifølge Norsk Genressurssenter har svedjerugen gode dyrkingsegenskaper. Den har god buskingsevne, opp til 94 strå fra samme plante, med over 50 korn per aks. Den blir over to meter høy, dekker derfor jorda godt og gir god avling og en spesiell halm. I tillegg skal den gi et korn som er godt på smak.

Såvare

I 2003 ble en rekke bestemmelser om produksjon av forskjellige jordbruksprodukter, inkludert såvareloven, fjernet. I stedet ble lov om mattrygghet innført for å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skulle videre fremme god plante- og dyrehelse.

Kort tid etter ble såvareforskriften endret i tråd med den økte oppmerksomheten på matsikkerhet og sikring av innsatsvarer, slik at bare såvareforretninger skulle kunne innføre, eksportere, omsette og produsere såvare. I 2008 ble det gjort unntak for ikke-kommersiell omsetning av bevaringsverdige frøsorter.