Wikipedia

Svømming

teknikker for å bevege seg i vann
(Omdirigert fra «Svømmer»)

Svømming er betegnelsen på hvordan mennesker og andre levende skapninger tar seg frem i vann. Svømming og bevegelse i vann kan brukes som en effektiv forflytning, i forbindelse med matauk, nedkjøling, vask, mosjon og rekreasjon. Svømming kan være livreddende der vann er en utvei ved fare og å kunne svømme kan være livreddende. Evnen til å svømme blir gjerne vurdert ut fra fart eller utholdenhet og konkurransesvømming foregår gjerne i et svømmeanlegg. Svømming nyttes som rekreasjon av en rekke ulike dyr, ikke minst av mennesker.

Svømmende isbjørn.
Brystsvømming.
Foto: Adrian Pingstone
Blant fisk finner man både de raskeste og de mest utholdne svømmerne i dyreriket. Her en makrell.

Konkurransesvømming

rediger

Svømming er en av verdens største sporter. Svømming er teknisk sett i hovedsak en individuell sport, der formålet er å bevege seg over ulike distanser i vann på kortest mulig tid. Det er flere ulike teknikker som kan nyttes i konkurranser, og konkurransesvømming er regulert i et internasjonalt regelverk bestemt av Federation Internationale de Natation Amateur (FINA).[1] Svømming er først og fremst en utholdenhetsidrett, men hastigheten avhenger også av styrke i armer og bein, smidighet og koordinasjon.[2]

Disipliner

rediger
 
Crawlsvømming, Australsk utøver ved Paralympiske sommerleker 1996.

Det konkurreres i følgende disipliner[3]:

I medley, består distansen av like lange strekninger med hver av de fire hovedsvømmeartene. En individuell medley består først av butterfly, rygg, bryst og til slutt crawl[3]. En lagmedley har rekkefølgen rygg, bryst, butterfly og crawl. I fristil kan svømmeren selv velge svømmeart og det er færre regler for hvordan teknikken utføres. Crawl er den raskeste svømmearten vi kjenner til idag, tett fulgt av butterfly, rygg og bryst[2].

I alle svømmeartene bortsett fra rygg starter svømmerne på startpall på land. I ryggsvømming starter svømmerne i vann med føttene mot bassengveggen mens armene holder i et håndtak. Rett før start heiser svømmeren seg delvis opp av vannet, og når starten går kaster svømmeren seg bakover og stuper baklengs inn i vannet.[4] En konkurranse deles først inn i øvelser og deretter flere heat. I noen konkurranser avanserer de beste utøverne videre til semifinaler og finaler.

Konkurranse

rediger

Sortering av svømmere

rediger

I hver øvelse på et svømmestevne er svømmerne sortert etter påmeldingstid. Svømmere uten påmeldningstid svømmer i de første heatene, etterfulgt av de med svakest påmeldingstid. De beste svømmerne svømmer i de siste heatene. I hvert heat er også svømmerne sortert etter tid. De raskeste (best påmeldingstid) svømmerne svømmer i de midterste banene. De to midterste banene har gjerne annen farge på banetauene, f.eks. gult. De med svakest påmeldings i hvert heat svømmer nærmest bassengkanten.

Banetau

rediger

Banetaua er merket med forskjellige farger, symmetrisk delt på midten. Det kan være forskjellige farger på banetaua i forskjellige svømmeanlegg, men hvor tauene er merket er ikke tilfeldig. De første 5 meterne fra bassengkanten og ut skal ha sin farge på banetauet. Det er også et merke i banetauet 15 meter fra kanten. Noen banetau har merke på midten av bassenget.

Grunnen til at tauene har et 15-metersmerke er for at det skal være lettere for dommerne å se om svømmerne svømmer for langt under vann. Det er nemlig ikke lov å svømme mer enn 15 meter under vann.

Formater

rediger
 
Et olympisk svømmeanlegg, Sea Garden, Varna, Bulgaria

Det konkurreres ulike formater i svømming basert på lengden på bassenget. Det mest vanlige er meter (brukes internasjonalt), som igjen deles inn i kortbane 25 og langbane 50 meter. Verdensmesterskap holdes i 25 meter og 50 meter. Olympiader holdes i 50-metersbassenger.[3] For at en ny rekord skal være gyldig må lengden på bassenget være i nøyaktig lengde innenfor 1 cm og måles ut ifra bestemte kriterier[5].

I USA er de fleste svømmebassengene i yards, da spesielt 25 yards.[6] Men nye langbanebassenger som bygges er som oftest i 50 meter, og noen ganger med mulighet til å justere ned til 50 yards. I Storbritannia er det fortsatt noen gamle svømmehaller som er i yards.[trenger referanse] Alle formatene har sine egne rekorder og ofte er det ulike rekordholdere i de forskjellige.

Distanser

rediger

I svømming konkurreres det for det meste over distanser på 50, 100 og 200 meter/yards. De vanligste distansene med tilhørende svømmestil er:

  • Medley: 100 (ved kortbane), 200 og 400 yards/meter.
  • Butterfly: 50, 100 og 200 yards/meter.
  • Rygg: 50, 100 og 200 yards/meter.
  • Bryst 50, 100 og 200 yards/meter.
  • Fristil: 50, 100, 200, 400, 800, 1500 meter

Organisering

rediger

Mesteparten av konkuranssesvømmingen i Norge organiseres i regi av Norges Svømmeforbund (NSF)[1] som er Norges 8. største særforbund.[5] NSF er medlem av FINA som gjør at bare NSF har mulighet til å organisere svømmeidrett innenfor FINAs idrettslige jurisdiksjon i Norge. I 2009 hadde NSF 49 119 aktive fordelt på 252 medlemsklubber.[5]

Svømmetrening

rediger

Ved svømmetrening deler svømmerne seg inn i baner avhengig av nivå. I Norge svømmer man høyrekjøring og beveger seg til venstre side på slutten av hver vending. Svømmetrening består i for det meste av intervalltrening. Hoveddelene av et svømmeprogram består som oftest av oppvarming, teknikk, hovedsett, andresett og utsvømming. Elitesvømmere svømmer mellom 1000 til 2500 km året, avhengig av treningsbakgrunn, og konkurransedistanse[2].

Rekorder

rediger

Utdypende artikkel: Verdensrekorder i svømming

Utdypende artikkel: Norske rekorder i svømming

Alexander Dale Oen satte i 2008-sesongen en rekke norges- og nordiske rekorder i svømming.

Norske utøvere

rediger

De mest kjente utøverne i norsk svømming var per 2012:[7]

Kjente paralympiske svømmere er:

Etikette i svømmeanlegg

rediger

Det finnes generelle regler for oppførsel i svømmehaller som følges i de fleste land verden over [8]. Det er både for å unngå smitte og sykdom og for å hindre unødvendig irritasjon. Svømmehaller kan være organisert svært effektivt, mens andre kan være organisert ineffektivt som kan føre til farlige situasjoner og kapasitetsproblemer[8].

Valg av bane

rediger

Man velger bane ut ifra hastigheten man selv realistisk sett svømmer.[9][8] Så lenge hastigheten er den samme, kan mange svømme etter hverandre i en bane[2]. Det kan være lurt å si ifra om at du legger deg i banen hvis det kun en person som svømmer der.

En utøver som trener mot en konkurranse har ofte større behov for færre forbikjøringer både for å opprettholde riktig intervallhastighet og for å kunne konsentrere seg om å holde riktig teknikk under anstrengelse. Raskere svømmere bør hvis mulig gi tregere svømmere et forsprang før de selv begynner. En saktere svømmer bør hvis mulig ikke starte å svømme rett før en raskere svømmer kommer inn for å vende [8], på samme måte som å hoppe ut i vannet rett foran en som svømmer er uheldig.

Små barn har mindre evne til å beregne hastigheten til de som svømmer fort og kan derfor plutselig prøve å krysse banen på et uheldig tidspunkt. Foreldre bør være oppmerksom på dette og fortelle barna at det kan være farlig.

Svømmeretning

rediger
 
T-merket er på bunnen av bassenget, på slutten av hver lengde.

Når det er flere enn tre i banen bør man svømme i sirkel[9]. I Norge, som store deler av verden svømmer man høyrekjøring[9][8] og man beveger seg til venstre side på slutten av hver vending, slik at man vender på venstre side av T-merket[9].

Når du skal stoppe, svømmer du til høyre siden av T-merket i en av endene av lengden, hvor du stopper. Dette er viktig for at det ikke skal oppstå farlige situasjoner, særlig når svømmere skyter seg ut fra veggen etter vending.[10] Ofte ved crawlsvømming og ryggsvømming har svømmeren mindre mulighet til å se foran seg. Stå inn i et av hjørnene dersom du oppholder deg i vendeområdet[9][8]. Banetauene bør ikke sittes på, det gjør at de blir slakke og til slutt blir ødelagt.

Forbikjøring

rediger

Vent på riktig anledning, så rører man en gang ved foten til vedkommende for å signalisere at du vil svømme forbi. Den som blir svømt forbi tar hensyn, og holder godt til høyre, mens den som skal forbi holder til venstre[9][8]. Det kan være en god idé å gjøre forbipasseringen ved en vending; den som skal forbi rører ved beinet før en vending, betyr det at forbipasseringen skal skje ved vendingen. Den som skal forbi svømmer mot venstre i vendingen, mens den som blir forbigått vender på høyre side og bør ofte vente litt før skyver ifra[10].

Hygiene

rediger
 
Vanlig skilt som brukes for å minne om dusjing på DGI-byen Vandkulturhuset, Danmark.

Mangel på hygiene kan føre til smitte via vannet.[11] Økt konsentrasjon av mikroorganismer og smuss gjør at man må bruke mer klor i vannet,[12] noe som fører til økt klorlukt, uttørring av huden og på sikt astma.[13] Det anbefales at man dusjer naken, og ikke legger badebuksa ned på gulvet der vannet ledes mot avløpet, og ikke svømmer når man har diaré, da man kan spre sykdom via vannet. Ikke svelg vannet i svømmebassenget.[11] Foreldre bør passe på at barn har vært på do før de går ut i bassenget.[11] At barn tisser utenfor toalettet kan være et problem,[14] og foreldre bør følge med barna når de er i den alderen.

Referanser

rediger
  1. ^ FINA Arkivert 2. september 2011 hos Wayback Machine., Structure, five main objectives, besøkt 01.03.2012.
  2. ^ a b c d Svømmetrening[død lenke]; Bodoni forlag, Madsen, Faveri, Skaalien, 2006.
  3. ^ a b c USA swimming Arkivert 23. april 2012 hos Wayback Machine., Swimming 101, besøkt 03.04.2012.
  4. ^ FINA, Swimming rules, SW 6 BACKSTROKE, besøkt 03.04.2012.
  5. ^ a b c Norges svømmeforbund, Generelt om Norges Svømmeforbund, besøkt 01.04.2012.
  6. ^ Gold in the Water, The True Story of Ordinary Men and Their Extraordinary Dream of Olympic Glory - P. H. Mullen, 2003.
  7. ^ Norges svømmeforbund, Seniorlandslaget 2012-2013, besøkt 04.04.2012.
  8. ^ a b c d e f g Lap Swimming Etiquette 101 Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine., (aka, "Don't Be a Fool at the Pool"), Art Hutchinson, besøkt 03.04.2012.
  9. ^ a b c d e f The Complete Book of Swimming, Pool Etiquette, Dr. Phillip Whitten, 1994.
  10. ^ a b Mastering swimming, Jim Montgomery, James P. Montgomery, Mo Chambers, 2009, side 17.
  11. ^ a b c Centers for Disease Control and Prevention, Six Steps for Healthy Swimming: Protection Against Recreational Water Illnesses (RWIs), besøkt 01.04.2012.
  12. ^ Healthy Swimming Resources & Publications, Prevention Materials, besøkt 01.04.2012.
  13. ^ About.com Arkivert 7. januar 2011 hos Wayback Machine., Chlorinated Swimming Pools Can Cause Asthma In Swimmers, besøkt 03.04.2012.
  14. ^ Forskning.no Arkivert 2013-01-26, hos Wayback Machine., Pottetrening: når og hvordan, "Tåle uhell" avsnitt nummer 3, oppdatert 2011, besøkt 05.04.2012.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svømming&oldid=24834473»