Suspensjon (kjemi)
En suspensjon er en oppblanding av et finfordelt, men uoppløselig fast stoff i ei væske. Partiklene kan være synlige for det blotte øye, må vanligvis være større enn én mikrometer, og vil til slutt sette seg (sedmintere), selv om blandingen kun klassifiseres som en suspensjon når og mens partiklene ikke har slått seg ut.
EgenskaperRediger
En suspensjon er en heterogen blanding der løsningen av partiklene ikke løses opp, men blir suspendert gjennom hele løsningsmidlet, og flyter fritt rundt i mediet.[1] Den indre fasen (faststoff) er dispergert gjennom den ytre fasen (væsken) gjennom mekanisk omrøring, med bruk av visse hjelpestoffer eller suspenderingsmidler.
Et eksempel på en suspensjon vil være sand i vann. De suspenderte partiklene er synlige under et mikroskop og vil sette seg over tid hvis de blir stående uforstyrret. Dette skiller en suspensjon fra et kolloid, der kolloidpartiklene er mindre og ikke setter seg.[2] Kolloider og suspensjoner er forskjellige fra løsning, der det oppløste stoffet (løsning) ikke eksisterer som et fast stoff, og løsningsmiddel og løst stoff er homogent blandet.
En suspensjon av væskedråper eller fine faste partikler i en gass kalles en aerosol. I atmosfæren kalles de suspenderte partiklene partikler og består av fine støv- og sotpartikler, havsalt, biogene og vulkanogene sulfater, nitrater og skydråper.
Suspensjoner klassifiseres på grunnlag av den dispergerte fasen og dispersjonsmediet, hvor førstnevnte er hovedsakelig fast, mens sistnevnte enten kan være et fast stoff, en væske eller en gass.
I moderne kjemisk prosessindustri har blandingsteknologi med høy skjærkraft blitt brukt til å lage mange nye suspensjoner.
Suspensjoner er ustabile fra et termodynamisk synspunkt, men kan være kinetisk stabile over lengre tid, noe som igjen kan bestemme en suspensjons holdbarhet. Dette tidsrommet må måles for å gi nøyaktig informasjon til forbrukeren og sikre den beste produktkvaliteten.
"Dispersjonsstabilitet refererer til en dispersjons evne til å motstå endringer i dens egenskaper over tid."[3]
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Brady, James E. (2004). Chemistry : matter and its changes. (4th ed. utg.). Hoboken, NJ: Wiley. ISBN 0-471-21517-1. OCLC 52085967.
- ^ Pedersen, Bjørn (23. desember 2020). «suspensjon – kjemi». Store norske leksikon. Besøkt 8. oktober 2022.
- ^ McClements, David Julian (16. desember 2004). Food Emulsions: Principles, Practices, and Techniques, Second Edition (engelsk). Taylor & Francis. ISBN 978-0-8493-2023-1.