Sun Hao

kinesisk keiser (243-284)

Sūn Hào (tradisjonell kinesisk: 孫皓; forenklet kinesisk: 孙皓; født 242, død 284), stilnavn Yuánzōng (元宗), opprinnelig kalt Sūn Péngzǔ (孫彭祖), var den fjerde og siste keiseren av Østlige Wu i de tre rikers tid i Kinas historie. Han var sønnen til Sun He, som en gang hadde vært kronprinsen til dynastiets grunnlegger Sun Quan. Hào kom til makten da hans onkel Sun Xiu, keiser Jing, døde, siden folket da ønsket å ha en eldre keiser med tanke på den nylige ødeleggelsen av Wus allierte Shu Han av Cao Weii 263. Hào viste seg derimot å være et dårlig valg på grunn av sin råskap, ekstravaganse og manglende evne til å løse innenrikssaker, og Wu ble endelig erobret av det nye Jìn-dynastiet, erklært av Sima Yan etter han hadde styrtet den siste Cao Wei-keiseren i 265, i 280, noe som ble slutten på de tre rikers tid.

Sun Hao
Født243Rediger på Wikidata
Død284Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleTeng Fanglan
美人張氏 (張布の次女)
左夫人張氏 (張布の長女)
FarSun He[1]
MorEmpress Dowager He
SøskenSun De
Sun Jun
Sun Qian
BarnSun Jin
Sun Chong
Sun Fan
Sun Qian
NasjonalitetØstre Wu[1]

  1. Yuánxīng (元興) 264–265
  2. Gānlù (甘露) 265–266
  3. Baǒdǐng (寶鼎) 266–269
  4. Jiànhéng (建衡) 269–271
  5. Fènghuáng (鳳凰) 272–274
  6. Tiāncè (天冊) 275–276
  7. Tiānxǐ (天璽) 276
  8. Tiānjì (天紀) 277–280

Referanser

rediger
  1. ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger  孫吳皇帝
Keiser av Sun Wu

264280
Etterfølger
Sima Yan
(Som keiser av Jìn)