Sima Yan (tradisjonell kinesisk: 司馬炎, pinyin: Sīmǎ Yán; født 236, død 17. mai 290), stilnavn Ānshì (安世), Keiser Wǔ av Jìn (tradisjonell kinesisk: 晉武帝; forenklet kinesisk: 晋武帝; Jìn Wǔdì) var den første keiseren av det kinesiske Jin-dynastiet etter at han hadde tvunget Cao Wei-keiseren Cao Huan til å abdisere. Sīmǎ Yán var sønnen til Sima Zhao og sønnesønnen til Sima Yi. Han styrte fra 265 til 290. Etter å ha erobret Østlige Wu og tvunget den sørlige keiser Sun Hao til å overgi seg i 280, var han den første keiseren som styrte et forent Kina siden Han-dynastiets nedgangstid. Keiser Wǔ var godt kjent for sin sensualitet, særlig etter foreningen av Kina, og legender skrøt av hans ekstreme kraft blant de ti tusen keiserlige konkubiner.

Sima Yan
Jin Wu Di.jpg
Jìn Wǔdì på "Trettenkeisersrullen" fra 600-tallet.
Født236[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død16. mai 290Rediger på Wikidata
LuoyangRediger på Wikidata
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina (Western Jin dynasty, 266–290) Rediger på Wikidata
Ektefelle Yang Yan, Yang Zhi, Wang Yuanji, Zuo Fen[4], Yang Shi[4]Rediger på Wikidata
Far Sima Zhao[4]Rediger på Wikidata
Mor Wang YuanjiRediger på Wikidata
Søsken
8 oppføringer
Sima Zhao, Sima Dingguo, Sima Guangde, Sima Yanzuo, Sima You, Sima Ji, Sima Yongzuo, Sima JianRediger på Wikidata
Barn
31 oppføringer
Jin Huidi, Sima Ai, Sima Yun, Sima Hui, Sima Xian, Sima Yan, Sima Jing, Sima Jian, Sima Yan, Sima Zhi, Sima Yu, Sima Gai, Sima Mo, Sima Gui, Sima Xia, Sima Ying, Jin Huaidi, Sima Wei, Princess Changshan, princess Pingyang, princess Xinfeng, princess Yangping, princess Wuan, princess Fanchang, princess Xiangcheng, princess Wannian, princess Xingyang, elder princess Xingyang, princess Yingchuan, princess Guangping, princess LingshouRediger på Wikidata
Nasjonalitet Western Jin dynastyRediger på Wikidata

Keiser Wǔ ble vanligvis sett på som en generøs og mild, men også sløsete hersker. Hans generøse og milde styre underminerte makten hans, siden han ble i overkant tolerant ovenfor adelsfamilienes korrupsjon og sløsing, som tappet folket for ressurser. Videre var Yán bekymret for rikets stabilitet da han opprettet Jìn-dynastiet, og siden han trodde den forestående staten Cao Wei møtte sin undergang siden den ikke klarte å utdele makt til keiserfamiliens prinser, ga han stor makt til sine onkler, søskenbarn og sønner, med autoritet som inkluderte høy militær rang. Dette førte ironisk nok til destabiliseringen av Jìn-dynastiet, siden prinsene startet en krig seg imellom som ble kjent som de åtte prinsers krig kort etter Yán døde, og etterpå ødela wu huopprøret nesten dynastiet, og tvang det til å relokalisere seg til regionen sør for Huaihe. Selv om det nå var kraftig svekket overlevde dynastiet ennå hundre år, til 420.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Wudi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wudi-emperor-of-Jin-dynasty, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, oppført som Jin Wudi, NLA Trove people ID 1436122, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Emperor of China Jin Wudi, FAST-ID 425055, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Cao Huan
Sun Hao
(keiser av Wu til 280) 
晋朝皇帝
Keiser av Jìn

Etterfølger:
 Jin Huidi