Sun Ce
Sun Ce (tradisjonell kinesisk: 孫策; forenklet kinesisk: 孙策; pinyin: Sūn Cè; født 175 i Yandu i dagens Yancheng i Kina, død 5. mai 200), høflighetsnavn Bofu (伯符), også kjent som Den lille erobreren (小霸王), var en general og krigsherre i Han-dynastiets siste år og de tre rikers tid i oldtidens Kina.
| Sun Ce | |||
|---|---|---|---|
 Sun Ce fra en illustrasjon fra en utgave av Beretningen om de tre kongedømmer fra Qing-dynastiet. | |||
| Født | 175 Yancheng | ||
| Død | 5. mai 200 Dantu | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Ektefelle | Da Qiao | ||
| Far | Sun Jian[1] | ||
| Mor | Wu | ||
| Søsken | Sun Sun Yi Sun Kuang Sun Quan Sun Lang | ||
| Barn | Sun Shao Lady Sun (Lu clan) 孫策の娘 (顧邵の継室) 孫策の娘 (朱紀の妻) | ||
| Nasjonalitet | Østre Han-dynasti[1] Østre Wu[1] | ||
Liv og virke rediger
Sun Ce var den eldste av fem sønner og en datter av Sun Jian, som ble drept i kamp da Ce bare var seksten år gammel. Sun Ce brøt da med farens tidligere hersker, Yuan Shu, og dro til Sørøst-Kina for å opprette sin egen maktbase der. Med hjelp av flere dyktige menn, inkludert Zhang Zhao og Zhou Yu, klarte Sun Ce å opprette det som senere kom til å bli riket Østlige Wu, hvor han yngre bror, Sun Quan, kom til å bli den første keiser. Etter Quan hadde blitt keiser belønnte han posthumt Ce med tittelen prins Huan av Changsha (長沙桓王, egentlig Den flittige prins).
I 200, da den stadig mektigere krigsherren Cao Cao beseiret Yuan Shao i det avgjørende slaget ved Guandu i nord, var det et rykte om at Sun Ce skal ha planlagt å angripe Caos hovedstad Xuchang, men han ble myrdet før han kunne gjennomføre angrepet.
I Beretningen om de tre kongedømmer blir Sun Ce beskrevet som vakker man full av latter.
Sun Ce er avbildet i Wu Shuang Pu (無雙 譜, Oversikt over Uforlignelige Helter) av Jin Guliang.