Summermatter-sykelen er et fysiologisk konsept som beskriver forholdet mellom forbrenning og konservering av energi under fysisk aktivitet og inaktivitet.[1] Konseptet forsøker å forklare jojo-effekten som gjør at slanking mislykkes i de fleste tilfeller,[2][3] og brukes for å unngå nettopp jojo-effekten. Summermatter-sykler brukes også av toppidrettsutøvere for å koordinere trening og energiinntak på en mer optimal måte.[4]

Historie rediger

Hypotesen ble lagt frem i 2012,[1] og i 2017 ble den oppkalt etter den sveitsiske biokjemikeren, ernæringsfysiologen og treningsfysiologen Dr. Serge Summermatter.[5]

Sykelen rediger

Underskudd rediger

Summermatter-sykelen starter med suksessfull slanking gjennom redusert energiinntak, hvilket i utgangspunktet fører til nedgang i kroppsmasse og fettprosent.[1] Ved å holde samme aktivitetsnivå vil man i tillegg tappe kroppen for ATP, glykogen og intramyocellulære lipider (IMCL) i skjelettmuskulaturen.[1] Energiunderskuddet fører til slutt til at kroppen går i en "sparemodus" hvor varmeproduksjonen i skjelettmuskulaturen undertrykkes for å spare energi.[6]

Påfølgende inntak rediger

Så snart energi blir tilgjengelig igjen vil kroppen fylle opp energilagrene igjen og kroppsmassen vil øke.[7] Kroppsfett er den mest effektive måten for kroppen å lagre energi, og energilagringsfasen styres av et svært høyt insulinnivå hvor kroppen "tar igjen det tapte".[8][9]

Metthetssignaler i perioden når man har spist mat fører automatisk til hvile, hvilket ytterligere støtter gjenvinnigen av fettvev og påfylling av glykogen og intramyocellulære lipider i musklene. Som et resultat av dette gjenvinner de fleste mennesker raskt kroppsvekten.

Effekt av trening rediger

Trening øker energiforbruket, og kan motvirke undertrykkelse av termogenese i skjelettmuskulaturen. På denne måten kan godt timet trening forhindre økning i kroppsmasse. Regelmessig trening fremmer også regelmessig omsetning av ATP, glykogen og IMCL.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Summermatter, S.; Handschin, C. (November 2012). «PGC-1α and exercise in the control of body weight». International Journal of Obesity. 36: 1428–1435. PMID 22290535. doi:10.1038/ijo.2012.12. 
  2. ^ Bacon, Linda; Aphramor, Lucy (24. januar 2011). «Weight science: evaluating the evidence for a paradigm shift». Nutrition Journal. 10: 9. PMC 3041737 . PMID 21261939. doi:10.1186/1475-2891-10-9. 
  3. ^ Ayyad, C.; Andersen, T. (oktober 2000). «Long-term efficacy of dietary treatment of obesity: a systematic review of studies published between 1931 and 1999». Obesity Reviews. 1: 113–119. PMID 12119984. doi:10.1046/j.1467-789x.2000.00019.x. 
  4. ^ Correia, J. M.; Santos, I. (12. mai 2020). «Effects of Intermittent Fasting on Specific Exercise Performance Outcomes: A Systematic Review Including Meta-Analysis». Nutrients. 12. PMC 7284994 . PMID 32408718. doi:10.3390/nu12051390. 
  5. ^ Benton, David; Young, Hayley A. (September 2017). «Reducing Calorie Intake May Not Help You Lose Body Weight». Perspectives on Psychological Science. 12 (5): 703–714. PMID 28657838. doi:10.1177/1745691617690878. 
  6. ^ Weyer, Christian; Walford, Roy L (1. oktober 2000). «Energy metabolism after 2 y of energy restriction: the Biosphere 2 experiment». The American Journal of Clinical Nutrition. 72: 946–953. PMID 11010936. doi:10.1093/ajcn/72.4.946. 
  7. ^ Summermatter, Serge; Marcelino, Helena; Arsenijevic, Denis; Buchala, Antony; Aprikian, Olivier; Assimacopoulos-Jeannet, Françoise; Seydoux, Josiane; Montani, Jean-Pierre; Solinas, Giovanni; Dulloo, Abdul G. (oktober 2009). «Adipose tissue plasticity during catch-up fat driven by thrifty metabolism: relevance for muscle-adipose glucose redistribution during catch-up growth». Diabetes. 58 (10): 2228–2237. PMC 2750217 . PMID 19602538. doi:10.2337/db08-1793. 
  8. ^ Dulloo, A G; Jacquet, J; Seydoux, J; Montani, J-P (desember 2006). «The thrifty 'catch-up fat' phenotype: its impact on insulin sensitivity during growth trajectories to obesity and metabolic syndrome». International Journal of Obesity. 30 (S4): S23–S35. PMID 17133232. doi:10.1038/sj.ijo.0803516. 
  9. ^ Dulloo, A. G. (2006). «Regulation of fat storage via suppressed thermogenesis: a thrifty phenotype that predisposes individuals with catch-up growth to insulin resistance and obesity». Hormone Research. 65 Suppl 3 (3): 90–97. PMID 16612120. doi:10.1159/000091512.