Åpne hovedmenyen
For den indonesiske øya med samme navn, se Sumba
Sumba
Sumba
LandDanmark Danmark
Autonomt områdeFærøyene Færøyene
SysselSuðuroy
KommuneSumba
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning248 (2015[1])

Sumba
61°24′15″N 6°42′40″W

Sumba (dansk: Sumbø) er den sørligste bygden på Færøyene. Den ligger sør på sørvestkysten av Suðuroy, beskyttet mot det åpne havet av Sumbiarhólmur. Sumba er administrasjonssenter i kommunen med samme navn, som også omfatter bygdene Akrar og Lopra. Den 1. januar 2015 hadde Sumba 248 innbyggere,[1] mot 540 i 1985.[2]

Sumba var opprinnelig en jordbruksbygd som i all hovedsak levde av sauehold. Sumba har ett gjenværende sauebruk, mens den fremste næringsveien er fiskeriet. I likhet med resten av Suðuroy har Sumba opplevd fraflytting siden 1950-årene, især under bankkrisen i 1990-årene. Sumba var en veiløs og forholdsvis isolert bygd, men fikk i 1997 åpnet en tunnel til Lopra. Med dette har bygden blitt forbundet med arbeidsplasser og tjenester i Vágur.

Innhold

HistorieRediger

 
Beinisvørð ved Sumba innhyllet i tåke om vinteren.

Navnet er trolig sammensatt av norrønt suður, «sør», og bœr, «bø», der stedsnavnet opprinnelig var suður í Bø. Stedsnavnet har blitt trukket sammen til Suðurbø, senere forvansket til Sunnbø. Dobbel «n» har gitt skrivemåten med «m». Endringen gjenspeiles i den arkaiske, danske skrivemåten Sumbø. Denne skrivemåten ble brukt på bygdens poststempel i årene 1920–1962.

Sumba blir ikke nevnt i de eldste skriftlige kildene fra Færøyene. Likevel ble den sannsynligvis grunnlagt i landnåmstiden etter år 825, som en av Færøyenes eldste bygder.[3] Arkeologiske utgravninger av norrøne bosetninger og det topografiske navnet indikerer det samme.[4]

Sagntradisjonen forteller at de første bosetterne i Sumba var irske munker på 600-tallet. Det hevdes også at frisere hadde en egen bosetning ved Akraberg, sør for Sumba, og bodde her fra 1200-tallet og frem til nesten alle omkom under svartedauden i 1350. To skal ha overlevd og blitt inngift i Sumba. Friserne var hedenske lenge etter at resten av Færøyene var kristnet. Det blir sagt at friserne delvis levde av sjørøveri, og de er nevnt i flere færøyske sagn. På 1600-tallet mange bygder på Suðuroy herjet av barbareskpirater. Et sagn forteller om et sjørøverskip som forliste ved Sumbiarhólmur i 1627, der kun én fra mannskapet overlevde.

Med innføringen av det lokale selvstyret i 1872 var Sumba en del av Suðuroyar prestagjalds kommuna. Sumba ble i 1908 utskilt som en egen kommune, som også omfattet Akrar, Lopra og de nå fraflyttede Akraberg og Víkarbyrgi. Kommunens grenser har vært uforandret siden.[5]

År Bef. ±%
1801 149
1834 184 +23,5%
1855 188 +2,2%
1870 187 −0,5%
1890 288 +54,0%
1911 353 +22,6%
1921 449 +27,2%
1950 689 +53,5%
1960 651 −5,5%
1970 557 −14,4%
1980 547 −1,8%
1990 514 −6,0%
2000 276 −46,3%
2010 241 −12,7%
Kilde: Offentlig statistikk.[2]

Kjente personer fra SumbaRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir, kyn og ár» (færøysk). Hagstova Føroya. 2015. Besøkt 16. juni 2015. 
  2. ^ a b «Fólkatalið í Sumbiar Sókn». Sumbiar kommuna. Arkivert fra originalen 24. februar 2015. 
  3. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 9. juni 2014. 
  4. ^ Arge, Símun V. m.fl. (2005). «Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment». Human Ecology (engelsk) (5): 597–620. 
  5. ^ Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 432–440. ISBN 99918-3-044-8. 

LitteraturRediger

  • Joensen, Poul F. (1963). Seggjasøgur úr Sumba (færøysk). Tórshavn: Føroya Landsbókasavn. 
  • Magni Kjærbo eystan Á (1981). Føroyskur dansur og kvøðing í Sumba. Ein lýsing av dansisiðaarvum í Sumba (færøysk). Tórshavn: Fróðskaparsetur Føroya. 
  • Magnussen, Poul. (1985). Bygdagøtan millum Vág og Sumba (færøysk). Sumba. 

Eksterne lenkerRediger

  • «Sumba» (dansk and engelsk og italiensk). faroeislands.dk. Arkivert fra originalen 9. oktober 2014.