Sulisvise

«Sulisvise» er en skillingsvise fra Sulitjelma, skrevet i 1897. Forfatteren jobbet i gruvene der, som ble stiftet i 1891 under navnet Sulitjelma Aktiebolag. De hadde sitt hovedsete i Helsingborg i Sverige. Det var samen Mons Persen som i 1860 først påviste kobber i Sulitjelma. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 12 med Arnstein Tungvåg.

Teksten rediger

Jeg minnes så vel da fra hjemmet jeg dro jeg skulle til Sulis å arbeide få,
jeg hadde en kompis en kar som var grei, og begge så la vi i vei.
Jeg selv heter Kalle du kjenner meg nok, de piker meg elsker ja alle i flokk.
Min kompis het Sunberg han var stor og svær, i jenter var han også kjær.
Og var vi så heldig vi slapp inn i hus da måtte vi tigge om mat og om snus,
for penger det hadde ei noen av oss, ja blakke vi bar jo til gangs.
Men Sunberg han lo og han snakket i vei, han sa fra til meg nå skal du min gosse se
at Sunberg din kompis er lykkelig i rus, når bare han får mat og snus.
Vi rasket da på og til Sulis vi kom, men klesløse var vi og pungen var tom,
men heldig vi var og arbeide vi fikk, vi glade fra kullgruven gikk.
Vi reiste til Hanken for der fikk vi bo og glade vi begge till gullgruven dro,
forhåpninger stor hadde Sunberg og jeg, men han var nok bedre enn meg.
Nå står vi i synken og traller og slår med feisel og hammer som i gråberget går.
Vi liker oss godt og vi synger en sang og tiden den faller ei lang.
Nå tjener vi begge og lønning vi får men pengene kommer og pengene går,
og synes vi dagen den blir litt for sur til Bodø vi tar oss en tur.
Vi kjøper oss skotøy og de fineste klær, og så fint som en greve pleier vi leve der.
Med jenter og vin nok har vi det så flott til pengene våre har gått.