Den sublunare sfæren er et konsept avledet fra gresk astronomi. Det er regionen av kosmos fra jorden til månen, bestående av de fire elementene: jord, vann, luft og ild. Fra månen, og opp til grensen av universet, er alt gjort av eter. Planetene og stjernene ligger i regionen med eter, hvor alt er permanent, regulært og uforanderlig. Platon og Aristoteles bidro til å formulere teorien om en sublunar sfære i antikken. Thomas Aquinas er blant de som plukket opp idéene om en eksisterende sublunar sfære, og kartla dem i sitt verk Summa Theologica. Idéen går vanligvis hånd i hånd med geosentrisme og konseptet med en sfærisk jord.