Strobilering

Strobilering er en form for ukjønnet formering som forekommer på polyppstadiet hos stormaneter og hos bendelorm. Strobilering likner på knoppskyting, men foregår ved at kroppen segmenteres og hvert segment snøres av og blir et eget individ.

Strobeling av polyppen til en brennmanet

Hos stormaneterRediger

Stor- og hydrozoer har en komplisert dobbel livssyklus, der larvene i de fleste arter ikke vokser opp til nye meduser, men gir opphav til et fastsittende stadium som formerer seg ukjønnet. Hos stormanetene skjer dette ved at planula-larven fester seg til havbunden og vokser opp til en polypp. Denne polyppen kalles en 'Scyphistoma.

Scyphistomaen vil etter hvert strekke seg og får et tverrstripet utseende og kalles da en strobila. Stripene vil etter hvert bli dype furer, slik at strobilaen blir seende ut som en stabel med tallerkener. Hver av «tallerknene» blir et eget individ som etter hvert løsner fra enden av strobilaen og svømmer avgårde som en liten meduse.[1]

Hos bendelormRediger

Hos bendelorm gjennomgår det voksne dyret kontinuerlig strobilisering. Etter hvert som bendelormen vokser og strekker seg, vil nye segmenter oppstå ved overgangen til skolex (festeorganet). Hvert segment kalles en proglottid. De øverste proglottidene tar til seg seg næring, vokser og parer seg. Etter hvert som nye segmenter dannes oppe ved skolex og eldre felles av bakenden, vil hver enkelt proglottid stadig befinne seg nærmere enden av dyret.

Når proglottiden faller av, har den sluttet å ta til seg næring og består i all hovedsak av befruktede egg. Når den løsner, vil den følge med vertens avføring ut av tarmen og bevege seg som et selvstendig individ.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Barns, R.D. (1969). «Class Scyphozoa». Invertebrate Zoology. Philadelphia: Sauders (W.B.). s. 99–100. ISBN 9780721615615. 
  2. ^ «The Common Tapeworm (Dipylidium caninum)». Mar Vista Animal Medical Center. 6. mai 2012. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 26. november 2013.  Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.