Stowe-messeboken

(Omdirigert fra «Stowe Missal»)

Stowe-messeboken (engelsk Stowe Missal) er en messebok fra middelalderen skrevet både på latin og gælisk som ble muligens nedskrevet ved det irske klosteret i Lorrha800-tallet. På grunn av opphavsstedet er det også kjent som «bønneboken fra Lorrha» (engelsk Lorrha Missal), men hovedsakelig kjent som Stowe-messeboken, grunnet at den var en del av Stowe-samlingen til hertugen av Buckingham. Stowe House ble i 1849 solgt til jarlene av Ashburnham, og i 1883 ble bønneboken kjøpt av den britiske regjering og gitt til Royal Irish Academy i Dublin.

Folio 1r av den innledende siden av Stowe-messeboken

Formen på liturgien og tjenestene til dåp og den siste olje reflekterer en keltisk anvendelse som er datert til tiden før år 650. Om dette er en anvendelse som ble brakt med den hellige Patrick tidlig på 400-tallet eller representerer en senere revisjon er ikke klart. Messeboken ble benyttet i tid hvor kristendommen hverken var universal eller helt forstått, og forsikrer høytidelig det innløsende vesen i Jesus Kristus' fødsel, død og gjenoppstandelse. Forfatter(ne) antar at de som deltok i nattverden må få hver detalj gjentatt klart og tydelig.

Stowe-messeboken er skrevet på latin for den tidlige irske kirke, liten nok til lett å bi fraktet rundt for en prest på reise. Den kan ha bli skrevet i Tallaght i sørlige Dublin da abbeden ved priorinneklosteret, den hellige Mael Ruain, er minnet i messen. I henhold til den første inskripsjonen på skrinet boken ble oppbevart i (mellomirsk:cumdach), ble boken gjort i klosteret til den hellige Ruadhan i Lorrha i grevskapet Tipperary, ca 1050, og nyere undersøkelser indikerer at den kan gjerne ha bli skrevet der.

Messeboken består av to adskilte manuskripter som ble innbundet i ett bind for ingen åpenbar grunn, annet enn at arkene var av samme størrelse. Det er bundet til eikebord dekket med ufarget pergamentpapir og rundt de tre ytterkantene er det striper av kjeskinn som er 2 cm brede farget med rødt. Det første manuskriptet (11 folioblader) inneholder utdrag fra Evangeliet etter Johannes. Det er skrevet i en kursiv minuskelskrift av en skriver som signerte «Sonid» (f 11) med ogham-skrift.

Til felles med evangelie- og andaktsbøker i lommestørrelse fra 800-tallet har åpningssiden til evangelium (f 1) en stor ornamental initialbokstav og en gruppe med fargete initialer omgitt i dekorative border i geometriske mønstre og et hode av et uhyre. Det er fargelagt i purpur, gult og rødt. Mot slutten (f 11) er det en miniatyrtegning av evangelisten Johannes som står med ansiktet mot en annen miniatyr på frontsiden som nå er gått tapt. Figuren Johannes er lik en av de kappekledte figurene av stående evangelister til Evangeliene til sankt Gall med en ørn som svever med utstrakte vinger over hodet hans og fargelagt i rødt og gult.

Selve messeboken (56 folioark) er i det andre manuskriptet og inneholder hverdagsliturgien og Canon Missæ, den romerske messen, dåpens orden, og sykesalving, den ekstreme sykesalving, og nattverden. Seriene med antifoner og alleluiaer er lik til serien med salving i Dimmaboken.

Mot slutten (ff 65-67) er det en irsk messetraktat, tre irske bønner mot tap av synet, skader fra torner og urinsykdommer, og en del liturgiske forskrifter. De fem opprinnelige skriverne av messeboken skrev i vinkelformet majuskelskrift. En mer kursiv hånd var benyttet av en skriver som signerte som «Moél Caích» (f 37) som reviderte den. Initsbokstaven P i åpningsbønnen, Peccavimus Domine, i den ordinære messen, er dekorert og gitt en ramme som er farget i gult og lyserødt. Med unntak av lekefulle tegninger i initsbokstavene er resten av manuskriptet ikke dekorert.

Eksterne lenker rediger