Storseglbevarer

Storseglbevarer (engelsk Lord Keeper of the Great Seal) var et engelsk og senere britisk embete, med ansvar for å vokte det store riksseglet. Embetsinnehaveren var en av riksembetsmennene.

Det store riksseglet ble først tatt i bruk av Edvard bekjenneren, som satte rikskansleren til å vokte det.^{[trenger referanse]} Fra Thomas Beckets tid ble rikskanslerembetet stadig viktigere, og embetsinnehaveren var ofte opptatt med annet.^{[trenger referanse]} Han ble ofte sendt utenlands som ambassadør, og fordi det var vanlig å utnevne en biskop var han også opptatt med sine kirkelige plikter.^{[trenger referanse]} Det var derfor ikke uvanlig av man gav seglet til en visekansler.^{[trenger referanse]}

Når det oppstod midlertidige vakanser i rikskanslerembetet begynte man å utnevne en seglvokter, slik at denne svært viktige oppgaven var ivaretatt.^{[trenger referanse]} Etterhvert utviklet det seg til et fast embete. Utnevnelsen skjedde ganske enkelt gjennom overrekkelsen av seglet, og ikke ved et letter patent slik det var tilfelle med rikskansleren.^{[trenger referanse]} Hans status ble endelig bestemt under Elizabeth I, da Nicholas Bacon satt i embetet.^{[trenger referanse]} Det ble da lovfestet (5 Eliz. c. 18) at han skulle ha samme rang, jurisdiksjon, lovmessig status, skikker og privilegier som rikskansleren.^{[trenger referanse]} Det ble vanlig at vokteren fikk tittelen rikskansler, og beholdt seglet i det embetet.^{[trenger referanse]}

Den siste som ble utnevnt til embetet var Robert Henley, da Georg III tiltrådte i 1760.^{[trenger referanse]}

Se også

• Liste over rikskanslere i Storbritannia (omfatter også seglvoktere)