Stockfleth

Stockfleth (de Stockfleth) er en dansk-norsk slekt med flere grener som var adelige. Slekten stammer fra kjøpmann på Bragernes Eggert Stockfleth (død 1638 på Bragernes), opprinnelig fra Haderslev i Danmark. Ifølge en ubekreftet tradisjon skal han visstnok stamme fra en gammel adelsslekt, og tre slektsgrener ble «naturalisert» som dansk adel i 1779, mens to andre grener var rangadel fra 1600-tallet. Stamfaren Eggert Stockfleth var far til biskop i Christiania Henning Stockfleth (død 1664), trelasthandler og rådmann i Christiania Jacob Stockfleth (1607–52), som bl.a. ble eier av Viul, og trelasthandler og borgermester i Christiania Hans Stockfleth (død 1664). Henning Stockfleth var far til stiftamtmann Christian Stockfleth (1639–1704), en av hovedmennene bak Christian Vs Norske Lov. Christian Stockfleth var farfar til stiftamtmann, høyesterettsdommer og godseier Christian de Stockfleth (1715–1750) til Søholm, Brahesholm og Krenkerup i Danmark.

Jacob Stockfleth var far til sogneprest i Stange Christopher Stockfleth (1639–79) og lagmann i Christiania Hannibal de Stockfleth (1649–1721), som begge ble stamfedre for adelige grener av slekten, samt til rådmann i Christiania Eggert Stockfleth (død 1698), som ble stamfar for en borgerlig gren, og til Hans Jacobsen (Gullerud), som har etterkommere i bondestand som brukte andre gårds-, senere slektsnavn, i mannslinjen etter Jacob Stockfleth bl.a. Gullerud, Bølgen, Sætrang, Walders, Finnebråten, Lindboe, Trollerud, Nakkjem, og Berg.^[1]

Fra Christopher Stockfleth stammer sønnen, sogneprest i Gausdal Ole Stockfleth (1674–1727) og dennes sønnesønn, sorenskriver Thomas Rosing de Stockfleth (1742–1808), som ble adlet i 1779. En kognatisk gren stammer fra Ole Stockfleths datterdatter Gidske Sophie Pihl, og til denne grenen hører samemisjonæren og sogneprest Nils Vibe Stockfleth (1787–1866).

Fra Hannibal Stockfleth (1649–1721) stammer viseadmiral William Walker Stockfleth (1736–1818), som ble adlet 1779. Blant Eggert Stockfleths etterkommere er arkitekten Frederik Hannibal Stockfleth (1817–63).

De tre grenene fikk adelspatent i 1779 etter søknad hvor de påberopte seg at slekten hadde vært regnet som adelig siden Valdemar IIIs tid. Søknaden fremla imidlertid ikke noe bevis for dette. Fra begynnelsen av 1600-tallet hadde to andre familiegrener vært såkalt rangadel.

Slektsvåpen rediger

Slektens våpenskjold, som fastsatt ved adlingen og ifølge slekten ført også tidligere, viser et ovalt rødt skjold i hvis øverste høyre hjørne en seksoddet gullstjerne og i nederste venstre hjørne en harniskkledt mann med hjelm, på skjoldet en kronet hjelm, med som hjelmtegn en oppstigende halv sølv mynde med gullhalsbånd. Skjoldholdere er to opprette sølvmynder med gullhalsbånd.

Litteratur rediger

Danmarks Adels Aarbog 1886 bd. III
Eyben, August von, Stamtavle over slægten Stockfleth som agnatisk nedstammer fra Eggert Stockfleth (født i Haderslev, begravet 21 marts 1638 paa Bragernæs kirkegaard ved Drammen), med biografier. København. 1929. 122 s.
A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
S. T. Achen: Danske adelsvåbener, København 1973

Fotnoter rediger

^ Ved Hans Jacobsens begravelse oppgis det i ministerialboken for Norderhov, noe uvanlig, at «hands Fader var Jacob Eggertsen», og han var født på den daværende fogdegården Onhsom (Isum) i Sør-Fron, der Jacob Eggertsen da var fogd. Om han var sønn av Jacobs ektefelle Anne Bentsdatter, av en annen ektefelle eller utenfor ekteskap, er ukjent.

[1] Ved Hans Jacobsens begravelse oppgis det i ministerialboken for Norderhov, noe uvanlig, at «hands Fader var Jacob Eggertsen», og han var født på den daværende fogdegården Onhsom (Isum) i Sør-Fron, der Jacob Eggertsen da var fogd. Om han var sønn av Jacobs ektefelle Anne Bentsdatter, av en annen ektefelle eller utenfor ekteskap, er ukjent.

[1]