Stjernholm var en tidligere hovedgård som lå umiddelbart øst for Horsens i Jylland, men hvis grund nå er innlemmet i byen og bebygget.

Stjernholm er oppstått av det tidligere Skt. Hans kloster ved Horsens som ved reformasjonen overgikk i kongens eie. I 1575 tilskjøtte Frederik II Holger Rosenkrantz (1517–1575) området med bygning, kirke og gods.[1] Navnet Stjernholm skal gården ha fått etter eierens hustru Karen Gyldenstierne (1544–1613), som hadde den som sitt enkesete frem til 1613. 3 år senere solgte hennes sønn Otte Christoffer Rosenkrantz til Boller (1569–1621) Stjernholm til Christian IV. Kongens hustru til venstre hånd, Kirsten Munk, satt i husarrest her noen måneder i 1635.[2]

I 1661 solgte Frederik III godset til Peder von Ufden fra Hamborg, og i 1670 kom det til slekten Bülow. Slottet besto da av et firefløyet anlegg i to stokkverk hvor det nordre hus hadde to karnapper og en vindeltrappe. Den forfalne slottsbygningen ble nå revet ned og stenene benyttet til gjenoppførelsen av det nærliggende Bygholm. Grunnen sammen med godset ble frasolgt. I 1829 ble staten eier av grunnen og solgte den til kammerjunker von Thienen, som oppførte et nytt Stjernholm.

I dag gjenstår kun et gatenavn som minne om Stjernholm.[1]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger