Stjørdalingen

norsk lokalavis

Stjørdalingen var en avis som ble utgitt i Stjørdal i Nord-Trøndelag fra 1924 til 1985.

Stjørdalingen
LandNorge
TypeLokalavis
Grunnlagt13. mai 1924
Nedlagt26. juni 1985
UtgiverA/S Stjørdalingen
SpråkNorsk
Politisk posisjonBondepartiet, senere mer allment borgerlig[1][2][3]

Den første avisen i Stjørdal var Stjørdalens Tidende, som utkom som todagersavis fra 1877 med P.C. Andersen som redaktør og trykker. I 1879 skriver redaktøren at avisen redigeres i «moderat-frisindet Retning». Stjørdalens Tidende gikk inn i 1897 og ble i 1898 avløst av høyreorganet Stjørdalens Avis, som i sin tur gikk inn i 1915. Disse avisene fungerte som korrektiver til det radikale venstreorganet Stjørdalens Blad.[2][3]

Ved organiseringen av bondebevegelsen etter den første verdenskrig ble det mulig å etablere en ny avis. Det første nummeret av Stjørdalingen kom ut den 13. mai 1924. Avisens undertittel lød først «Organ for Norges Bondelag», senere «Organ for bygdefolket».[2][3][4] Avisen ble regnet til Bondepartiets presse og tok inn en del stoff fra partiets pressekontor.[1][4] En av avisens første medarbeidere var den senere stortingsmannen Jon Leirfall.[3][5]

Redaktør Reidar Foss tok parti med NS under okkupasjonen. Ved frigjøringen i mai 1945 ble Foss fjernet som redaktør og erstattet med avisens tidligere forretningsfører Johan Arnstad, kjent motstandsmann fra krigsårene, deltaker i felttoget i 1940 og forfatter av boken Beleiringen av Hegra festning (1946). Arnstad sørget for at avisen fikk en bred borgerlig plattform.[2][3]

Aviskonkurransen i Stjørdal ble skjerpet i 1960- og 1970-årene. Stjørdalingen møtte dels konkurransen gjennom et samarbeid med Trønder-Avisa, men dette opphørte sist i 1970-årene. I 1982 hadde Stjørdalingen et opplag på 2 175 eksemplarer, mens Stjørdalens Blad hadde 6 062. Våren 1984 gikk A/S Stjørdalingen konkurs. Noen uker senere ble avisen gjenreist med John Arne Moen som redaktør og disponent og lokallagene for Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og DLF som hovedaksjonærer. Det siste nummeret utkom den 26. juni 1985.[2][3]

Stjørdals-Nytt, som ble etablert i 1984, regnes gjerne som Stjørdalingens etterfølger.

Redaktører rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Bastiansen, Henrik G. (2009). Lojaliteten som brast. Partipressen i Norge fra senit til fall 1945–2000. Pressehistoriske skrifter. 11. Oslo: Norsk pressehistorisk forening. s. 74–76. ISBN 978-82-92587-11-9. 
  2. ^ a b c d e Salberg, Bjarne T. (1992). Stjørdalens Blad gjennom 100 år. Trondheim. s. 24–33. 
  3. ^ a b c d e f Snøfugl, Åsmund (2010). «Stjørdalingen». I Flo, Idar (red.). Norske aviser fra A til Å. Norsk presses historie. 4. Oslo: Universitetsforlaget. s. 315. ISBN 978-82-15-01604-7. 
  4. ^ a b Hilmo, Jon (1996). Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag. 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet 1921–1996. Steinkjer. s. 73–87. ISBN 978-82-993671-0-3. 
  5. ^ Leirfall, Jon (1989). I storm og stille. Blad frå minneboka. Oslo: Samlaget. s. 16–27. ISBN 82-521-3390-8.