Stillingskrigen i Sør-Palestina

Stillingskrigen i Sør-Palestina var en periode på seks måneder hvor det britiske egyptiske ekspedisjonskorps (EEF) og den osmanske hæren sto overfor hverandre under første verdenskrig uten at det kom til større slag. De to fiendtlige styrkene sto overfor hverandre langs en front, som strakk seg fra Gaza til Beersheba under kampene i Sinai og Palestina, hvor ingen av sidene kunne tvinge den andre siden til å trekke seg tilbake. Stillingskrigen varte fra etter det britiske nederlagey i det andre slaget om Gaza i april 1917 til ekspedisjonskorpset innledet sin offensiv med slaget om Beersheba den 31. oktober 1917.

Stillingskrigen i Sør-Palestina
Konflikt: Første verdenskrig
DatoApril til oktober 1917
Sted{{{sted}}}
ResultatTil slutt britisk seier
Stridende parter
Storbritannias flagg Storbritannia
Australias flagg Australia
New Zealands flagg New Zealand
Frankrikes flagg Frankrike
Italias flagg Italia
Det osmanske rikes flagg Det osmanske rike
Tysklands flagg Det tyske keiserrike
Kommandanter og ledere
Storbritannias flagg Archibald Murray (til juni)
Storbritannias flagg Edmund Allenby (fra juli)
Storbritannias flagg Edward Bulfin

Mal:Flagikon Harry Chauvel
Storbritannias flagg Philip Chetwode
Tysklands flagg Erich von Falkenhayn (fra juni)
Tysklands flagg Kress von Kressenstein
Det osmanske rikes flagg Mustafa Kemal (til oktober 1917)[1]
Mal:Flagikon Fevzi Pasha
Enheter involvert
Egyptiske Ekspeditionsstyrke
  • Østlige styrke
  • Beredne ørkenkorps
  • 20. korps
  • 21. korps
Yildirim
  • 7. armé
  • 8. armé
  • 4. armé

    • 20. korps
    • 22. korps

    Innen stillingskrigen begynte, var enheter fra Det osmanske rikets 4. armé blitt tvunget ut av Sinaihalvøya ved en rekke britiske seire: Slaget ved Romani i august 1916, slaget ved Magdhaba i desember og slaget ved Rafah i januar 1917. Det egyptiske ekspedisjonskorps fulgte opp disse seirene ved å foreta to mislykkede forsøk på å erobre Gaza: Første slag om Gaza i mars og Andre slag om Gaza i april. Disse osmanske seirene stoppet ekspedisjonsstyrkens forsøk på å invadere det sørlige Palestina og førte til stillingskrigen.

    Under de seks månedene holdt den egyptiske ekspedisjonsstyrke stillinger på kanten av Negevørkenen, mens begge sider var opptatt av skyttergravkrig og imøtegikk patruljeringen av den åpne østlige flanken. Begge sider benyttet seg av muligheten til å reorganisere sine styrker, skifte hærførere, kurse troppene og forberede seg på fremtidige slag, hvilket munnet ut i at den egyptiske ekspedisjonsstyrke erobret Jerusalem i desember 1917.

    Referanser rediger

    1. ^ Erickson 2001 p. 171

    Kilder rediger

    Eksterne lenker rediger

    (en) Sinai and Palestine Campaign – kategori av bilder, video eller lyd på Commons