Stille hypoksi eller hypoksemi (engelsk: Silent hypoxia) er en medisinsk tilstand der personens oksygennivå i blodomløpet – uten åpenlyse symptomer som for eksempel åndenød – faller til nivåer der kroppens indre organer kan ta alvorlig og kanskje permanent skade.[1]

Denne form for hypoksi er blitt observert og bemerket tidligere, men under COVID-19-pandemien i april 2020 ble det funnet en rekke tilfeller det relativt milde covid-19-pasienter pluselig viste en rask forverring, der silent hypoxia forelå som anledning til intensivbehandling.[2][3]

Et verktøy som brukes til å diagnostisere silent hypoxia, er en gangtest på seks minutter ('6MWT'[4]), hvor personen går i et normalt tempo i seks minutter for å overvåke den fysiologiske respons.

Det har ved forsøk vist seg at personer med covid-19 etter slik gangtest var mer tilbøyelige til å utvikle treningsindusert hypoksi uten å vise symptomer endnpersoner uten covid-19 som led av idiopatisk lungefibrose, ILF.[5][a]

Tilstanden kan også påvises ved måling av puls og oksygenmetningsgrad i blodet (pulsoxymetri) utenfor hospitalregi ('prehospital').[6][7][b]

Type nummerering
  1. ^ Om bl.a. idiopatisk lungefibrose hos Sundhed.dk (lægehåndbogen) − "Forskellige typer af lungefibrose" fra Lunge.dk.
  2. ^ Om iltmætning og pulsoxymetri hos Netdoktor.dk.

Referanser

rediger
  1. ^ «Syrebrist rapporteras hos covid-19-patienter» (.MP3, .html). SVT, Publisert 29. april 2020. 
  2. ^ Richard Levitan (20. april 2020). «The Infection That’s Silently Killing Coronavirus Patients». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  3. ^ «Läkare varnar: Dold syrebrist hos många coronapatienter». SVT, Publiceret 2020-05-05. 
  4. ^ «Six-Minute Walk Test». American Lung Association. "Gangtest og shuttletest" Arkivert 24. januar 2021 hos Wayback Machine. fra Lungemedicin.dk
  5. ^ «Silent hypoxia in patients with SARS CoV-2 infection before hospital discharge». International Journal of Infectious Diseases. 99: 100–101. Oktober 2020. PMID 32663601. doi:10.1016/j.ijid.2020.07.014. 
  6. ^ «Pulse Oximetry for Monitoring Patients with COVID-19 at Home. Potential Pitfalls and Practical Guidance». Annals of the American Thoracic Society. 17 (9): 1040–1046. September 2020. PMC 7462317 . PMID 32521167. doi:10.1513/AnnalsATS.202005-418FR. 
  7. ^ «Covid-19: Patients to use pulse oximetry at home to spot deterioration». The BMJ: m4151. 27. oktober 2020. doi:10.1136/bmj.m4151. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata