Stikkpiller, eller suppositorier (fra latin, supponere: erstatte) som de også kalles, er en legemiddelform beregnet til rektal bruk (rektal stikkpille), vaginal (vaginal stikkpille eller vagitorier) eller til bruk i urinrøret.

Fremstilling av stikkpiller på Norsk Farmasihistorisk Museum

Innhold

rediger

Stikkpiller er faste, doserte legemidler beregnet til innføring i endetarmen. De blir fremstilt ved pressing, støping eller komprimering. Hjelpestoffet i rektale stikkpiller er vanligvis hardfett[1] (adeps solidus). Kakaosmør (oleum cacao) ble mye brukt tidligere, men på grunn av ustabilitet ved oppvarming og nedkjøling brukes det lite.[2] Hardfett smelter raskt ved kroppstemperatur og virkestoffet blir raskt frigjort.

Stikkpiller er kjent fra egyptisk medisin. Da brukte en honning eller såpe som grunnmasse. Fra omkring år 1800 ble de laget på fettbasis.

Siden stikkpiller smelter raskt i endetarmen og det er god apsorbsjon der blir legemiddelet fort overført til blodbanen. Det tar vanligvis lenger tid enn ved intravenøs administrasjon, men omtrent like lang tid som ved intramuskulær injeksjon. Virkestoffet trenger lenger tid for å komme ut i kroppen ved peroral og subkutan administrasjon enn ved stikkpiller.

Et alternativ til stikkpiller er miniklyster som plasserer medikamentet i væskeform i endetarmen.

Stikkpiller og miniklyster er spesielt hensiktsmessige ved kvalme, oppkast og kramper siden medikamentet da kan komme opp igjen, eller i tilfeller hvor svelging er vanskelig eller umulig.

Andre betydninger

rediger

Stikkpille brukes også om ord og uttrykk som avsender er klar over vil kunne oppfattes som sårende ment av den det siktes til. Slike kan lett skjules i vanlig kommunikasjon.

Referanser

rediger
  1. ^ Semisyntetisk produkt, består av: mono-, di-, triglycerider
  2. ^ Det er også ustabilt ved oppbevaring, og det på grunn av dette dyrt å oppbevare.

Eksterne lenker

rediger