Stig Stenslie (født 1975) er en norsk statsviter som spesialiserer seg på Midtøsten og Kina. Han er forskningsdirektør ved Etterretningsskolen og sjef for Senter for etterretningsstudier.[2]

Stig Stenslie
Født1975[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsviter
NasjonalitetNorge

Stenslie har mastergrad i midtøstenstudier fra School of Oriental and African Studies i London 2000[trenger referanse] og hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 2001.[3] Han har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 2009.

Han har vært gjesteforsker ved blant annet East Asia Institute ved National University of Singapore og Weatherhead East Asia Institute ved Columbia University i New York.[trenger referanse]

Stenslie har skrevet en rekke bøker om Midøsten, Kina og etterretningsanalyse.

Bibliografi rediger

Avhandlinger
  • Oil and politics in Saudi Arabia : a critical discussion of the rentier state theory. (Hovedoppgave i statsvitenskap - Universitetet i Oslo, 2001)[3]
  • Elite integration and stability in the House of Sa'ud. (Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Oslo, 2009)
Bøker
Artikler og bokkapitler

Referanser rediger

  1. ^ viaf.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Etterretningsanalyse i den digitale tid | Stig Stenslie mfl.». Fagbokforlaget.no. Besøkt 22. september 2019. 
  3. ^ a b Stenslie, Stig (2001). «Oil and Politics in Saudi Arabia : A Critical Discussion of the Rentier State Theory». Besøkt 20. september 2019. 
  4. ^ Stenslie, Stig (2004). «Sa’du -dynastiets arabia: familiebedrift for fall?». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 1 (norsk). 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4321. Besøkt 20. september 2019. 
  5. ^ Stenslie, Stig (2004). «Libya: 35 år med Gadafi». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4309. Besøkt 20. september 2019. 
  6. ^ Haugom, Lars; Stenslie, Stig (2004). «Egypt etter Hosni Mubarak». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4306. Besøkt 20. september 2019. 
  7. ^ Stenslie, Stig (2005). «Arven etter Fahd bin Abd al-Aziz al Saud - Saudi-Arabias konge 1982-2005». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4202. Besøkt 20. september 2019. 
  8. ^ Stenslie, Stig (2010). «Prinsessemakt i Saudi-Arabia». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4259. Besøkt 20. september 2019. 
  9. ^ Stenslie, Stig (1. juni 2011). «Power Behind the Veil: Princesses of the House of Saud». Journal of Arabian Studies. 1. 1: 69–79. ISSN 2153-4764. doi:10.1080/21534764.2011.576050. Besøkt 20. september 2019. 
  10. ^ Stenslie, Stig (2013). «Myten om Kinas storstrategi». Internasjonal Politikk (Norge): 329-346. 
  11. ^ Almestad, Ida Nicolaisen; Stenslie, Stig (2013). «Online-mobilisering for borgerrettigheter i Saudi-Arabia». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4168. Besøkt 20. september 2019. 
  12. ^ Almestad, Ida Nicolaisen; Stenslie, Stig (2014). «Online Mobilization for Civil and Political Rights in Saudi Arabia». Asian Politics & Policy. 3 (engelsk). 6: 500–504. ISSN 1943-0787. doi:10.1111/aspp.12129. Besøkt 20. september 2019. 
  13. ^ Almestad, Ida Nicolaisen; Stenslie, Stig (2014). ««Madame al-Qaida»: Kvinner og jihad i Saudi-Arabia». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. Besøkt 20. september 2019. 
  14. ^ Stenslie, Stig (27. august 2014). «Questioning the Reality of China's Grand Strategy». China: An International Journal. 2 (engelsk). 12: 161–178. ISSN 0219-8614. Besøkt 20. september 2019. 
  15. ^ Stenslie, Stig; Bekkevold, Jo Inge (3. juni 2015). «Xi Jinpings makt og avmakt - Styringsutfordringer i implementeringen av Kinas nye økonomiske modell». Internasjonal Politikk. 02 (norsk). 72: 183–208. Besøkt 20. september 2019. 
  16. ^ Stenslie, Stig; Hiim, Henrik Staalhane; Lysklætt, Stig (14. september 2016). «Våpenkappløpene i Asia- og Stillehavsområdet». Internasjonal Politikk. 3 (Norge). 74. ISSN 1891-1757. doi:10.17585/ip.v74.484. Besøkt 20. september 2019. 
  17. ^ Stenslie, Stig (2. januar 2018). «The End of Elite Unity and the Stability of Saudi Arabia». The Washington Quarterly. 1. 41: 61–82. ISSN 0163-660X. doi:10.1080/0163660X.2018.1445360. Besøkt 20. september 2019. 
  18. ^ Stenslie, Stig; Selvik, Kjetil (7. oktober 2019). «Elite Survival and the Arab Spring: The Cases of Tunisia and Egypt». I Engelstad, F., Gulbrandsen, T., Mangset, M. and Teigen, M. Elites and People: Challenges to Democracy. Comparative Social Research, Vol. 34 (engelsk). Emerald Publishing Limited. s. 17-34. ISBN 978-1-83867-915-6. doi:10.1108/s0195-631020190000034002. Besøkt 20. september 2019. 

Eksterne lenker rediger