Steve McClaren
Stephen «Steve» McClaren (født 1961) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Manchester United.
Steve McClaren | |||
---|---|---|---|
Født | Stephen McClaren 3. mai 1961[1] (63 år) Fulford | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Høyde | 178 centimeter | ||
Posisjon | Midtbanespiller | ||
Klubber | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1979–1985 | Hull | 178 (16) | |
1985–1988 | Derby | 25 (0) | |
1987 | → Lincoln (lån) | 8 (0) | |
1988–1989 | Bristol City | 61 (2) | |
1989–1992 | Oxford | 33 (0) | |
Trenerkarriere | |||
1995–1999 | Derby (ass. trener) | ||
1999–2001 | Manchester United (ass. trener) | ||
2000–2002 | England (ass. trener) | ||
2001–2006 | Middlesbrough | ||
2004–2006 | England (ass. trener) | ||
2006–2007 | England | ||
2008–2010 | Twente | ||
2010–2011 | Wolfsburg | ||
2011 | Nottingham Forest | ||
2012–2013 | Twente | ||
2013–2015 | Derby | ||
2015–2016 | Newcastle | ||
2016–2017 | Derby | ||
2022– | Manchester United (ass. trener) | ||
Han var tidligere landslagstrener for England.
Biografi
redigerUngdomsår
redigerMcClaren gikk på Nunthorpe Grammar School, som oppfordret sine elever til å være aktive innen sport. Han var svært aktiv som ung, og syklet bl.a. 16 km til skolen hver eneste dag. Han spilte også squash, spesielt siden hans far var en lovende spiller, i tillegg til rugby og tennis. Det var likevel innen fotball at han utmerket seg, og spilte for kretslaget Yorkshire, før han ble læregutt hos Hull City som 16-åring i 1977.
Tiden som spiller
redigerMcClaren startet sin karriere som profesjonell fotballspiller i Hull City i april 1979. De første sesongene i Hull var i 3. divisjon, men klubben rykket ned til 4. divisjon i 1981. To år senere var McClaren med på å rykke opp fra 4. divisjon da Hull ble nummer 2 i 1982/83 sesongen. I hans siste sesong for klubben fra Yorkshire fikk han også med seg et opprykk til den engelske 2. divisjon.
I juli 1985 kjøpte Derby County han for £70 000, men skadeproblemer gjorde at han ikke fikk mye spilletid for klubben fra Øst-Midlands. I februar 1988 kjøpte Bristol City han for £50 000 før han sommeren 1989 gikk til Oxford United. Mange kilder sier at McClaren hadde en skade som tvang ham til å legge støvlene på hylla i 1989/90, da han var 27 år gammel. Dette er imidlertid helt feil, for McClaren spilte sin siste kamp for Oxford United 8. februar 1992 borte mot Leicester City, i en kamp som endte med 1-2 tap foran 12 178 tilskuere. Denne sesongen spilte han 4 kamper for klubben i daværende 2. divisjon.
Hans gamle lagkamerat i Hull City, Brian Marwood, som senere spilte for Arsenal, sa følgende om McClaren: «Det ble alltid forventet at McClaren skulle få en stor karriere, fordi han var et stort talent, men han fikk ryggplager ganske tidlig. Dette hemmet hans utvikling. Mange speidere var og så på oss da vi var unge, og jeg er sikker på han hadde spilt i en toppklubb hvis ikke det hadde vært for skadene hans. Man kunne ikke på den tiden si at han skulle bli en manager, men han var i alle fall en smart gutt.»
Tiden som trener/assisterende manager
redigerDa McClaren gikk til Oxford ble han samtidig trener for unge spillere, og han fortsatte i denne jobben etter at han la opp som aktiv spiller. Brian Horton var manager frem til 1993, da Denis Smith overtok. I 1995 ble han førstelagstrener, men senere på året valgte han Derby County, der han da ble oppgradert til assisterende manager. Dette kostet Derby £30 000 i kompensasjon. I Derby County var Jim Smith manager. Han hjalp Derby til å rykke opp til Premier League sesongen 1995/96. Duoen Smith/McClaren ledet laget på det nye stadionet Pride Park, og fikk to plasseringer midt på tabellen (12.- og 9.-plass).
I 1999 aksepterte han tilbudet fra Alex Ferguson om å bli hans assisterende manager i Manchester United. Han overtok da etter Brian Kidd som hadde valgt å takke ja til managerrollen i Blackburn Rovers. Dette skjedde i januar, fem måneder før United vant «The Treble», FA-cup, Premier League og Mesterligaen. I United fikk han en 3,5 års kontrakt. Ferguson hadde lenge sondert terrenget for å skaffe seg en assisterende manager, og stadig flere pekte på den lovende Derby assistenten. Der ble han kjent for å utvikle treningsmetoder som virkelig fungerte, samtidig som spillerne likte opplegget. Han var alltid en populær og respektert mann blant spillerne, både i Derby og United. Han åpnet Fergusons øyne for nye treningsmetoder, blant annet ved å innføre «sportspsykolog» på permanent basis. Som McClaren selv sa på den tiden: «De beste trenerne kommer inn i hodene på spillerne, og klarer å tenke som dem». Det var tippet at McClaren skulle overta som manager for United da Ferguson skulle gi seg, etter 2002-sesongen. Men McClaren forsvant til Middlesbrough og Ferguson fortsatte som manager likevel.
Den gamle Manchester City og Oxford United manageren Brian Horton, sa en gang følgende om McClaren: «Han lærte av 3 managere fra gamleskolen. Både jeg, Jim Smith og Alex Ferguson blåser oss opp og kaster tekopper i garderoben. Men McClaren er motsatt type, rolig og metodisk.»
Tiden som manager
redigerSommeren 2001 ble McClaren tilbudt stillingen som manager for Middlesbrough av styreformann Steve Gibson, som etterfølger av Bryan Robson. På den tiden gikk det rykter om at han hadde fått tilbud fra Southampton og West Ham United også. I Middlesbrough ble han en suksess i denne rollen, selv om første sesongen startet verst mulig. Laget tapte de 4 første ligakampene, men jobbet seg oppover til en respektabel 12.-plass. Laget nådde også semifinalen av FA-cupen i hans første sesong der, men tapte for Arsenal. I 2002 ble det sagt at han var den heteste kandidaten til å overta som manger i Leeds United etter David O'Leary. Men Middlesbrough var bastant og sa på en pressekonferanse at McClaren ikke skulle noe sted, hans fremtid lå i denne klubben. Styreformannen lovet mer penger til spillerkjøp, og påfølgende sommer satte han transferrekord for klubben. De betalte £8,15 millioner for den unge italienske angriperen Massimo Maccarone,og fikk samtidig Gerimi på lån fra Real Madrid. Juninho returnerte til klubben for en tredje periode, men ødela kneet før sesongen, og var ute store deler av sesongen. 2002/03 endte likevel med skuffelse, mest på grunn av den elendige bortestatistikken, og klubben endte på 11.-plass.
Sin første tittel som manager vant han i 2004, da laget vant Ligacupen i 2004 mot Bolton Wanderers, på Millennium Stadium i Cardiff. Dette var Middlesbroughs første store tittel gjennom tidene. Dermed fikk klubben spille i Europacupen for første gang i historien. En synergi var at klubben nå fikk tak i flere internasjonale stjernespillere, bl.a. Ray Parlour – den tidligere Arsenal-spilleren. I 2004/05 fikk Middlesbrough sin høyeste ligaplassering gjennom tidene, med 7.-plass i Premier League, samt en åttendedelsfinale i UFEA-cupen, der laget tapte for Sporting Lisboa. 2005/06 sesongen var en merkelig sesong for Middlesbrough, da de blant annet tapte 0-7 for Arsenal 14. januar og 0-4 hjemme mot Aston Villa den 4. februar. Flere supportere kastet sine sesongkort etter den siste kampen. Men sesongen skulle virkelig ta seg opp, og senere klarte McClaren å lede Middlesbrough frem til semi-finale i FA-cupen, og i UEFA-cupen gikk det virkelig bra. I kvartfinalen og semifinalen kom Middlesbrough sterkt tilbake i returkampene, og vant sensasjonelt både mot FC Basel og Steaua București. Der skal de spille finale mot det spanske laget Sevilla i Eindhoven 10. mai. Tidligere i sesongen hadde han undertegnet en kontrakt som skulle holde ham på Riverside Stadium inntil 2009. Denne gikk imidlertid klubben med på å terminere da han fikk tilbud om stillingen som England-manager. Dette må FA kompensere økonomisk ovenfor klubben.
Han har også vært assisterende manager og hovedtrener for Englands landslag i fotball. Denne stillingen fikk han først under Peter Taylor som var hadde stillingen midlertidig i 2000, etter Kevin Keegan hadde sagt opp, og før Sven Göran Eriksson fikk stillingen permanent. Styret i Manchester United og Alex Ferguson ga umiddelbart McClaren anledning til å ta denne jobben under Taylor. Etterhvert sa han fra seg denne rollen, etter et visst press fra United. Det var da han begynte å leke med tanken om å bli manager selv. Middlesbrough-styret åpnet muligheten for å gå tilbake som assistent for Eriksson, og han hjalp til under forberedelsene til VM 2002 i Sør-Korea/Japan, men valgte å fokusere på managerrollen. Han kom imidlertid tilbake og assisterte Eriksson under EM i 2004 i Portugal, fordi daværende assistent Brian Kidd fikk helseproblemer.
McClaren og England
redigerI februar 2006 annonserte Eriksson sin avgang som manager for England etter sommerens verdensmesterskap i Tyskland. Eriksson ble presset til denne avgjørelsen som en følge av utenomsportslige omstendigheter. McClaren ble kjapt en av de heteste kandidatene til å overta jobben, sammen med storheter som Luiz Felipe Scolari, Martin O'Neill, Sam Allardyce og Alan Curbishly. Etter en lang utvelgelsesprosess, der Scolari sa nei til jobben p.g.a. mediahysteriet i England, ble McClaren tilbudt jobben. Han overtok jobben 1. august 2006, og skrev under på en kontrakt for fire år.
Enkelte har kritisert valget av McClaren som manager. Blant annet fordi han er for ung, og fortsatt har mye å lære. Den gamle Liverpool-spilleren Alan Hansen mente at FA hadde latt seg blende av Middlesbroughs glimrende vårsesong, som blant annet toppet seg med Europacupfinale. Ansettelsen ble imidlertid berømmet av andre storheter, inkludert Sir Alex Ferguson, Sir Trevor Brooking og Michael Owen. Selv sa McClaren at han ikke brydde seg om at han var andre eller tredjevalg, eller for den saks skyld femtiende valg, dette var uansett hans høydepunkt i karrieren til nå.
Etter at England ikke klarte å kvalifisere seg til EM i fotball 2008 fikk McLaren sparken som manager for landslaget.[2] Han ble dermed den manageren for England som har sittet kortest tid.
Karriere som spiller
rediger(Sist oppdatert 5. april 2006)
Klubb | Kamper | Mål | Fra | Til |
---|---|---|---|---|
Hull City | 178 | 16 | 04/1979 | 07/1985 |
Derby County | 25 | 0 | 07/1985 | 02/1988 |
Lincoln City (lån) | 8 | 0 | 02/1987 | ? |
Bristol City | 61 | 2 | 02/1988 | 08/1989 |
Oxford United | 33 | 0 | 08/1989 | 1992 |
Karriere som fotballmanager
redigerKlubblag
redigerKlubb | Periode | Kamper | Seire | Uavgjort | Tap |
---|---|---|---|---|---|
Middlesbrough | 06/2001 - 2006 | 250 | 97 | 60 | 93 |
FC Twente | 06/2008 - 06/2010 | 101 | 64 | 21 | 16 |
VfL Wolfsburg | 07/2010 - 02/2011 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Landslag
redigerKlubb | Periode | Kamper | Seire | Uavgjort | Tap |
---|---|---|---|---|---|
England | 2006-2007 | 18 | 9 | 4 | 5 |
Meritter
redigerSpiller
rediger- Rykket opp fra 4. divisjon til 3. divisjon med Hull i 1982/83 sesongen.
- Rykket opp fra 3. divisjon til 2. divisjon med Hull i 1984/85 sesongen.
- 2. divisjonsmester: 1986/87 (Derby County).
Manager
rediger- Vant ligacupen med Middlesbrough i 2004.
- Finalist i Uefa-cupen med Middlesbrough i 2006.
- Seriemester i Nederland med FC Twente i 2009/10
Trener og assisterende manager
rediger- Mesterligavinner: 1998/99 (m/ Manchester United)
- Vinner av FA Premier League: 1998/99, 1999/00 og 2000/01 (m/ Manchester United)
- Vinner av FA-cupen: 1998/99 (m/Manchester United)
- Opprykk til FA Premier League: 1995/96 (m/Derby County)
Referanser
rediger- ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 172020, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «McClaren sparket». bt.no. NTB. 22. november 2007. Besøkt 22. november 2007.[død lenke]
Kilder
rediger- Mortimer, Gerald (2004): The Who´s Who of DERBY COUNTY. Breedon Books Publishing, Derby. ISBN 1-85983-409-4
- Rollin, Jack (1998): ROTHMANS BOOK OF FOOTBALL RECORDS. Headline Book Publishing, London. ISBN 0-7472-1954-0
- Rollin, Jack (1992): ROTHMANS BOOK OF FOOTBALL RECORDS. Headline Book Publishing, London. ISBN 0-7472-0715-1
Eksterne lenker
rediger- (de) Steve McClaren – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Steve McClaren – Transfermarkt
- (en) Steve McClaren – Transfermarkt (manager)
- (en) Steve McClaren – Soccerbase.com (manager)
- (en) Steve McClaren – FootballDatabase.eu
- BBCs sportsprofil (en)