Stephen Harper
| Stephen Harper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Stephen Joseph Harper 30. april 1959[1][2][3]  (61 år)Toronto[4][5] | ||
| Ektefelle | Laureen Harper (1993–) |
||
| Utdannet ved | University of Calgary |
||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, pianist |
||
| Parti | Canadas konservative parti (2003–), Canadas liberale parti (–1985), Canadas konservative fremskrittsparti (1985–1987), Canadian Alliance (2002–2003), Reform Party of Canada (1987–1997) |
||
| Nasjonalitet | Canada |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Woodrow Wilson-prisen for offentlig tjeneste (2006), Frihetsordenen, Canadian Newsmaker of the Year (2008), Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje, Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal, æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv (2014)
|
||
| Canadas statsminister | |||
| 2006–2015 | |||
| Forgjenger | Paul Martin | ||
| Signatur | |||
 | |||
Stephen Joseph Harper (født 30. april 1959 i Toronto i Ontario) var den 22. statsminister i Canada. Harper er leder for Canadas konservative parti.[trenger referanse] Partiet vant valget i Canada den 23. januar 2006 og dannet en minoritetsregjering. Harper inntok statsministerstolen den 6. februar 2006.
BakgrunnRediger
Harper studerte ved University of Calgary i Alberta og oppnådde i 1985 bachelorgrad og i 1991 mastergrad i økonomi.[6]
Han var politisk engasjert i Canadas konservative fremskrittsparti og Reformpartiet. Harper var misfornøyd med politikken på riksplan i Canada, særlig med kravene fra Québec og med politikken til Canadas liberale parti.[7]
I 1993 ble han innvalgt i Underhuset i Canadas parlament for Reformpartiet, men søkte i 1997 ikke gjenvalg og ble i stedet leder for lobbyorganisasjonen National Citizens Coalition (NCC).[7]
I 2002 ble han på nytt innvalgt i parlamentet, denne gang for Canadian Alliance. Harper ledet i 2003 sammenslutningen av Canadian Alliance og Canadas konservative fremskrittsparti til Canadas konservative parti, som han i 2004 ble partileder for.
StatsministerRediger
Etter valget i januar 2006 dannet Harper en konservativ mindretallsregjering, som etter nytt valg i oktober 2008 styrket sin stilling, men som fortsatt ikke hadde støtte fra flertallet i Canadas parlament.
I 2011 led regjeringen nederlag i parlamentet, det ble skrevet ut nyvalg og Harper ledet ved valget i mai sitt parti til valgseier med et parlamentarisk grunnlag for å gjøre sin regjering til en flertallsregjering.[8]
Som statsminister har Harper ført en næringslivsvennlig politikk med vekt på mindre statlig regulering og lavere skatter. Regjeringen har under hans ledelse lagt vekt på å sikre ro og orden og har styrket Canadas forsvar. Harper har i utenrikspolitikken ført Canada nærmere USA, engasjert landet i krigen i Afghanistan og avvist Kyoto-avtalen.[7]
UtmerkelserRediger
I 2019 ble Harper utnevnt til companion av Order of Canada.[9]
ReferanserRediger
- ^ Store norske leksikon, oppført som Stephen Harper, Store norske leksikon-ID Stephen_Harper
- ^ Library of Parliament (Canada), besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Stephen Harper, Canadas parlamentsbibliotek person-ID 139
- ^ Social Networks and Archival Context, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Stephen Harper, SNAC Ark-ID w6rc0wr2
- ^ www.bbc.com
- ^ www.britannica.com
- ^ «The Conservative leader», CBC News, 8. desember 2004, besøkt 4. juli 2012 .
- ^ a b c «Stephen Joseph Harper», The Canadian Encyclopedia, besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Canada profile», BBC News, 1. februar 2012, besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Governor General Announces 120 New Appointments to the Order of Canada». Office of the Secretary to the Governor General. 20. desember 2019. Besøkt 1. januar 2020.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Stephen Harper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stephen Harper – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stephen Harper på Internet Movie Database
- Stephen Harper på Twitter
- Stephen Harper på Facebook
- Stephen Harper på Instagram
- (en) Stephen Harper hos Canadas parlamentsbibliotek
- Michael D. Behiels: «Stephen Harper's Rise to Power», American Review of Canadian Studies, bd. 40, nr. 1, 2010, s. 118-45. Omtale av seks bøker om Stephen Harper
| Forgjenger: Paul Martin |
Canadas statsminister (2006–2015)
|
Etterfølger: Justin Trudeau |