Steinsprut
Steinsprut,[1] noen ganger skrevet stensprut,[2] er flyvende grus og småsteiner. Steinsprut oppstår ofte ved sprengningsarbeid.
Steinsprut kan også oppstå i trafikken ved at stein fanges og kastes opp fra hjulene på kjøretøy, og kan føre til skader på utstyr og personer. Steinsprut er mest vanlig på veier med fartsgrense over 70 km/t, ettersom steiner som sitter fast i dekkene gjerne løsner i disse hastighetene slik at de kan treffe andre kjøretøy. Grusveier er særlig utsatte for steinsprut.[trenger referanse]
Personskader og materielle skader rediger
Steinsprut kan ha mye energi, og kan føre til personskader dersom man blir truffet.
Av materielle skader kan en frontrute få alt fra små til store skader. Skaden kan variere fra små og irriterende til at man fullstendig mister sikten umiddelbart. En tilsynelatende liten steinsprutskade kan også utvikle seg og bli større over tid, for eksempel hvis bilen blir utsatt fra vibrasjoner eller støt.
Steinsprut kan ødelegge billakk og føre til rustangrep.
Eksempler på forløp til steinsprut rediger
- Lastebiler som frakter grus og stein, last ramler ned fra lasteplanet og akselereres fra hjulene
- Lastebiler som frakter anleggsmaskiner (f.eks. gravemaskiner med stein i beltene som ramler av)
- Råning / sladding på parkeringsplass, særlig på rene grusparkeringer, men også på asfaltparkeringer med grusbiter
- Grus og stein som ligger i veien, og blir "plukket opp" og akselerert av andre kjøretøy (typisk motgående eller forankjørende)
Moderne biler har ofte tynne ruter for å spare vekt, og tåler derfor steinsprut dårlig.[trenger referanse] Moderne dekk har ofte flere spor som steiner kan sette seg fast i ved lave hastigheter.