Steinsland i Birkenes

gård i Birkenes

Steinsland er en gård (gnr. 22) i Birkenes kommune i Agder som i dag består av 5 opprinnelige bruk, pluss 8 eneboliger uten større eiendom. [1]

Steinsland
LandNorges flagg Norge
Kart
Steinsland
58°19′12″N 8°04′08″Ø
Steinsland 2014. Foto: Karl-Erik M. Steinsland

Steinsland ligger i luftlinje 7 km. vest for Birkenes kirke og tilhører Svaland krins.


Det totale areal av det som utgjør Steinslands mark er på 7340 dekar, inkludert gnr. 23 Sauestøl (støl og husmannsplass).

På grunn av delinger, sammenslåinger, kjøp og salg har antall bruk på Steinsland variert. Mellom 1661 og 1885 varierte det mellom 3 og 5 bruk. [1]

I 1790 ble f.eks. et av brukene kjøpt opp av to av de andre gårdeierne og det ble delt i to mellom de. Derav steingjerdet som går tvers gjennom det gamle gårdstunet. [2]

Steinsland 2014. Foto: Karl-Erik M. Steinsland

I årene 1885-1887 ble det foretatt en omfattende utskifting på Steinsland der det også ble tegnet et svært detaljert kart med alt av teignumre, teignavn og typer markslag. [3]

Navn og opprinnelse rediger

Gården og navnet Steinsland tyder på å ha sin opprinnelse i den norske folkevandringstida, 400-600 e.Kr. [4]

Navnet er satt sammen av “stein” og “land”, der ordet “land” i dette tilfellet betyr dyrket mark og “stein” henviser til flere store kampesteiner i Steinslands inn- og utmark som ble lagt igjen da isen smeltet og flyttet seg under siste istid.[5]

Sauestøl rediger

 
Tyttebærhaugen og en av kampesteinene på Steinsland, 2021. Foto: Karl-Erik M. Steinsland

Sauestøl ligger ca. 1 km. nordøst for Steinsland og var opprinnelig støl under Steinsland. Trolig sent på 1500-tallet eller tidlig på 1600-tallet ble det ryddet husmannsplass i Sauestøl under navnet Husebakken. [6]

Her er der spor etter to separate gårdstun under samme bruksnummer. (se kulturminnesok.no)[7]

“Et sagn forteller at det en gang i tiden sto et slag på Sauestøl mellom folk på Klepp og Svalandsfolket. Ofrene ble gravlagt på valplassen (slagmarken)”. (Dolven, 1975)[8]


Referanser rediger

  1. ^ a b Tveite, Johan (1969). Birkenes, 1: Gard og grend. Birkenes Bygdeboknemd. s. 174–184. 
  2. ^ Nedenes sorenskriveri før 1824, SAK/1221-0007/F/Fb/L0002: Ekstrarettsprotokoll med register nr 2, 1784-1792, s. 320. Nedenes sorenskriveri. 1791. s. 320. 
  3. ^ «Jordskifteverkets kartarkiv, RA/S-3929/T, 1859-1988, s. 207». Besøkt 01.09.2022. 
  4. ^ Skard, Vemund (1976). Norsk språkhistorie, bind 1. Oslo: Universitetsforlaget. s. 20. 
  5. ^ Rygh, Oluf (1905). Norske Gaardnavne Bind 8, Nedenes Amt. s. 160. 
  6. ^ Tveite, Johan (1969). Birkenes, 1: Gard og grend. Birkenes Bygdeboknemnd. s. 185–186. 
  7. ^ Karl-Erik Mjaaland Steinsland. «Husebakken, Kulturminnesøk». Besøkt 01.09.2022. 
  8. ^ Dolven, Kristian (1975). Birkenes 3: Arv og vekst. Birkenes Bygdeboknemd. s. 20.