Statsadvokaten (film)
Statsadvokaten (originaltittel: Illegal) er en amerikansk film noir fra 1955, regissert av Lewis Allen og produsert av Warner Bros. I hovedrollene spiller Edward G. Robinson, Nina Foch og Hugh Marlowe. Filmen handler om en suksessfull statsadvokat som blir knust etter å ha dømt en uskyldig mann til døden, og skaffer seg en ny karriere som slu forsvarsadvokat. Manuset er skrevet av W.R. Burnett og James R. Webb, basert på teaterstykket The Mouthpiece (1929), skrevet av Frank J. Collins.
| Statsadvokaten | |||
|---|---|---|---|
| orig. Illegal | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 88 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Lewis Allen | ||
| Produsent | Frank P. Rosenberg | ||
| Manusforfatter | |||
| Basert på | The Mouthpiece av Frank J. Collins | ||
| Musikk | Max Steiner | ||
| Sjeffotograf | J. Peverell Marley | ||
| Klipp | Thomas Reilly | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Prod.selskap | Warner Bros. | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handling rediger
Statsadvokaten Victor Scott taper aldri en sak. Han bryter imidlertid sammen da det blir klart at han har dømt en uskyldig mann tid døden for drap. Victor sier opp stillingen sin og slukker sorgene sine med alkohol. Hans tidligere assistent, Ellen Miles, som han lenge har vært som en far for, forsøker å hjelpe ham, men uten å lykkes. Ellen har romantiske følelser for Victor, men han oppfordrer henne til å gifte seg med kollegaen Ray Borden. Etter å ha blitt arrestert etter et fylleslagsmål starter Victor en ny karriere som forsvarsadvokat.
Victor kommer raskt i søkelyset til den kjente gangsteren Frank Garland, som ønsker å benytte seg av hans tjenester. Victor avslår imidlertid tilbudet, ettersom han ikke ønsker å være eid av noen. Senere lykkes han i å få forretningsmannen Al Carol frikjent for mord. Carol er en av Garlands nærmeste medhjelpere, og Victor får en klekkelig bonus som takk for innsatsen.
Victors private praksis blomstrer, men hans tidligere kollegaer misliker de slu metodene han benytter seg av for å vinne saker. I tillegg er det en muldvarp på statsadvokatens kontor som lekker informasjon til Garland. Ellen finner ved en tilfeldighet ut at det er hennes ektemann, Ray. Han forsøker å drepe henne for å forhindre at hun forteller dette videre, men hun ender opp med å skyte ham i selvforsvar. Den nye statsadvokaten, Ralph Ford, antar at det er Ellen som var muldvarpen, og tiltaler henne for mord.
Victor tar på seg rollen som Ellens forsvarer. Han forsøker å inngå en avtale med Garland som både kan sikre at Ellen blir frifunnet, og at Garlands lyssky forretninger får oppmerksomhet i retten. Garland er ikke interessert, og beordrer i stedet en av sine gangstere, Andy Garth, til å drepe Victor. På vei tilbake til rettslokalet blir Victor skutt av Andy, før Andy blir drept av politiet. Victor overlever og haster tilbake til rettslokalet. Han har innkalt en av Garlands tidligere kjærester, Angel O'Hara, som vitne. Hun kan bekrefte at det var Ray, og ikke Ellen, som var muldvarpen. Etter å ha overbevist retten om Ellens uskyld kollapser en dødelig såret Victor midt i rettslokalet.
Medvirkende rediger
- Edward G. Robinson som Victor Scott
- Nina Foch som Ellen Miles
- Hugh Marlowe som Ray Borden
- Jayne Mansfield som Angel O'Hara
- Albert Dekker som Frank Garland
- Howard St. John som Art Smith
- Ellen Corby som frøken Hinkel
- Edward Platt som Ralph Ford
- Jan Merlin som Andy Garth
- Robert Ellenstein som Joe Knight
- Jay Adler som Joseph Carter
- Henry Kulky som Taylor
- James McCallion som Allen Parker
- Addison Richards som Steve Harper
- Lawrence Dobkin som Al Carol
- DeForest Kelley som Edward Clary
- Clark Howat som George Graves
- Stewart Nedd som Phillips
Produksjon rediger
W.R. Burnett og James R. Webb skrev manuset basert på teaterstykket The Mouthpiece (1929), skrevet av Frank J. Collins.[1] Hovedrollefiguren var løst basert på den virkelige advokaten William J. Fallon.[2] Warner Bros. hadde tidligere produsert to filmer basert på dette teaterstykket, The Mouthpiece (1932) og The Man Who Talked Too Much (1940).
Hoverolleinnehaver Edward G. Robinson var en kjent kunstsamler, og lånte bort seks malerier fra sin private samling, til en verdi av over 213 000 dollar, under innspillingen av filmen.[2] Disse er synlig i flere scener. I en scene beundrer rollefiguren hans noen av maleriene, og kommenterer at han ikke har råd til slike selv. Robinson lånte også bort to malerier som hans daværende kone, skuespillerinnen Gladys Lloyd, hadde laget.[2]
Musikk rediger
- «Too Marvelous for Words» fremført av Jayne Mansfield
Mottakelse rediger
Variety mente at filmen ikke greide å bestemme seg for om den skulle være et rendyrket melodrama eller meningsløs komedie, noe som også preget skuespillerne negativt.[3] Bosley Crowther i The New York Times mente at filmen åpenbart forsøkte å kopiere Asfaltjungelen (1950). Han mente også at Mansfields rolle i Statsadvokaten var en kopi av rollen som Marilyn Monroe spilte i Asfaltjungelen.[4]
Referanser rediger
- ^ «Screenplay info for Illegal (1955)». Turner Classic Movies.
- ^ a b c «Notes for Illegal (1955)». Turner Classic Movies.
- ^ Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 64. ISBN 978-0313285448.
- ^ Crowther, Bosley (29. oktober 1955). «Screen: Sincere Flattery; 'Illegal' Is Imitation of 'Asphalt Jungle'». The New York Times.
Eksterne lenker rediger
- (en) Statsadvokaten på Internet Movie Database
- (en) Statsadvokaten på AllMovie
- (fr) Statsadvokaten på Allociné
- (nl) Statsadvokaten på MovieMeter
- (en) Statsadvokaten på Turner Classic Movies
- (en) Statsadvokaten på Rotten Tomatoes
