Starthjælp var en offentlig månedsbasert overførselsindkomst til personer som innvandret til Danmark etter 1. juli 2002. Ytelsen erstattet kontanthjælp for denne gruppen.

Man kunne få starthjælp hvis man ikke var i stand til å forsørge seg selv og sin husstand. Det kunne for eksempel være som følge av arbeidsløshet, sykdom, graviditet og fødsel, separasjon eller skilsmisse. Innvandrere som kom til Danmark fra land utenfor Norden, EU og Liechtenstein fikk starthjælp. Starthjælp ble likeledes gitt til danske statsborgere som hadde oppholdt seg mere enn ett av de siste åtte år i et land utenfor Norden, EU og Liechtenstein.

Kriteriene som skulle oppfylles for å oppnå starthjælp var:

  • Man kan ikke forsørge seg selv (og ektefelle kan heller ikke)
  • Man har ikke oppholdt seg i Danmark, Grønland eller Færøyene i syv år innenfor de seneste åtte år
  • Man skal henvende seg i kommunens jobcenter og melde seg ledig
  • Man skal utnytte mulighetene man har for å arbeide og ta imot et tilbud om arbeide, aktivering eller andre beskjeftigelsesfremmende aktiviteter

Det måtte betales skatt av starthjælp.