Stalbridge Manor var en herregård ved Stalbridge i Dorset. Den ble bygget da Mervyn Audley, 2. jarl av Castlehaven, arvet Stalbridge Park fra sin far i 1618. Han fikk gjerdet inn et område nordvest for sognekirken, og avsatte dette området til bruk som en offentlig park. Husmennene som bodde der ble flyttet fra området, og han bygde herregården i jakobittisk stil. Det er det femte største huset i Dorset.

Stalbridge Manor
LandStorbritannia
StedStalbridge

I 1631 anklaget Audleys sønn James sin far for «unaturlig praksis», det vil si seksuelt avvik. Resultatet var at faren ble henrettet. James solgte huset til Richard Boyle, 1. jarl av Cork. Etter sir Richards død arvet vitenskapsmannen Robert Boyle tittelen og huset, og han bodde der mellom 1644 og 1655. Mange av hans eksperimenter ble utført i huset.

På et tidspunkt ble det reist en to meter høy steinmur rundt Stalbridge Park. Det er uklart når og hvorfor dette skjedde. En mulighet er at det skjedde i forbindelse med at franske fanger etter Napoleonskrigene ble brukt som arbeidskraft der, en annen at det var et tiltak for å gi arbeid til lokale krefter i en periode med høy arbeidsledighet.

I 1823 var huset i dårlig stand, og markien av Anglesey fikk det revet. Innen 1827 var det bare et kunstig platå som huset hadde stått på igjen. Byggestenene ble solgt, og mye av den finnes igjen andre steder i byen og i gårdsbygningen som nå står i parken.

Det finnes en rekke lokale myter om huset, blant annet om at det skal ha blitt ødelagt av brann, hvilket ikke er korrekt, og at det spøkte i det.

Thomas Hardy hentet inspirasjon fra Stalbridge Park til «Stapleford Park» i sine bøker.