St. Frans kirke i Warszawa

St. Frans kirke (polsk Kościół św. Franciszka) er en barokkirke ved Zakromczyska-gaten i Nybyen i sentrum av Warszawa, og utgjør en del av et postfransiskansk klosterkompleks fra 1727. St. Vitalis’ relikvier, som ble gitt til kirken av pave Benedikt XIV, ligger bevart i en glasskiste i et av kapellene.

St. Frans kirke i Warszawa
Område		Warszawa
Bispedømme		Warszawa erkebispedømme
Arkitektur
Periode		barokken
Beliggenhet
St. Frans kirke i Warszawa 52°15′13″N 21°00′24″Ø

Kirkens interiør ble utformet av fremtredende kunstnere i Warszawa mot slutten av det 17. og 18. århundre – skulptørene Andreas Schluter og Bartłomiej Bernatowicy, samt maleren Claude Callot. I kirken finnes også 1600- og 1700-tallsmalerier av Michael Willmann og Matthias Kargen.

Historie

Detalj fra en av kirkens skriftestoler.

Sammenlignet med andre polske byer kom fransiskanerne forholdsvis sent til Warszawa, først i 1646, etter initiativ av Vladislav IVs hoffskapellan. Samme år bygde fransiskanerne en liten trekirke, som imidlertid ble brent ned under den svenske invasjonen av Polen på 1650-tallet. Under gjenoppbygningen i årene 1662–1663 ble den gamle trekirken erstattet av en ny murbygning, som er bevart frem til i dag.

I årene 1679–1691 ble koret, sakristiet og et kapell bygd etter tegninger av Jan Chrzciciel Ceroni. Tegningene til Ceroni ble senere noe modifisert av Karol Bay, og Józef Fontana og hans sønn Jakub fikk ansvaret for ombyggingen. I årene 1746–1749 ble Treenighetens kapell bygd etter tegninger av Antonio Solari, og i 1788 bygget Giuseppe Boretti om fasaden.

Fra begynnelsen av det 19. århundre huset klosterkomplekset blant annet et fengsel, et barnehjem og et teologisk akademi. Da klosteret ble nedlagt etter Januaroppstanden i 1864, ble kirken omgjort til garnisonskirke.

Kirken ble delvis ødelagt av tyskerne i 1944, og renovert i årene 1945–1948 under ledelse av arkitekten Stanisław Marzyński.