Støv (Bjørnson)

Støv er en fortelling av Bjørnstjerne Bjørnson. Den er en av Bjørnsons bondefortellinger som ble påbegynt i 1877 og publisert først i februar 1882. Fortellingen hører særlig sammen med Kongen (1877), Over Ævne I (1883) og Paa Guds veje (1889), til Bjørnsons mest kristendomskritiske verker og tar også opp kvinnens stilling i ekteskapet samt frigjøringspotensialet som ligger i den nye vitenskap.

Fortiden er i fortellingen særlig representert ved troen på sjelens udødelighet og ved tanken om at det hinsidige liv egentlig er å foretrekke mot det dennesidige.

Bjørnson bodde på Villa Retiro like utenfor Molde by en tid vinteren 1877 og hentet der inspirasjon til Støv.

Kort om handlingen

Det hele begynner med at fortelleren en stemningsfull vinterdag kommer kjørende i hest og vogn for å besøke en gammel venn og hans kone på gården, nesten to timers reise fra nærmeste by. Han har ikke sett paret siden deres bryllupsreise i Dresden (Tyskland) ni år tidligere, og det viser seg snart at ektefellene har utviklet seg i svært ulik retning. Mannen, Albert Atlung, leser Bjørnsons favoritter Bain og Spencer, mens konen Amalie har beholdt en uforstyrret barnetro. Denne uenigheten har lammet oppdragelsen av husets to små sønner, som mannen vil sende bort, noe som gjør Amalie engstelig og desto mer opptatt av det religiøse. For barna er tanken om det hinsidige dessuten blitt gjort alvor av ved at en husmannsgutt nettopp har gått gjennom isen og druknet, og ved at de deretter ble trøstet av barnepiken Stina som selv har hatt et hardt liv og søkt tilflukt i religionen. Kjernen i handlingen er så at guttene etter en fantestrek, de blir ledet til å rope støtende ord etter en av gårdsjentene. Og flykter ut i vinternatten, mens de voksne blir grepet av panikk med tanken på at de skal velge en død i skjønnhet fremfor straffen faren har lovet dem.

Litteratur

• Jan Sjåvik (2004). Reading for the truth : rhetorical constructions in Norwegian fiction (engelsk). 1. Christchurch, N.Z: Cybereditions. ISBN 187727562X. 

Eksterne lenker

• Støv; En hanske; Over ævne; første stykke; Det flager i byen og på havnen