Spike (Buffy)
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. (2020-12) |
Spike, også kalt William the Bloody, er en fiktiv figur som ble skapt av Joss Whedon til TV-seriene Buffy, vampyrenes skrekk og Angel. Figuren spilles av skuespilleren James Marsters.
William Pratt | |||
---|---|---|---|
Født | William Pratt ca. 1850-1853 | ||
Død | 1880 | ||
Beskjeftigelse | Vampire hunter, kriger, lyriker, massemorder, gambler | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | Scooby Gang Angel Investigations | ||
Alias | Spike William the Bloody The Big Bad Fiendtlig 17 Captain Peroxide (brukt av Xander og Angel) | ||
Familie | Anne Pratt (mor) far ukjent | ||
Status | Udød | ||
Klasse | Vampyr | ||
Evner | Utenom de vanelige styrkene og svakhete til en vampyr har Spike en rekke evner som er spesielle for han | ||
Høy alder og direkte blodlinje til The Master gjør han fysisk overlegen til andre vampyrer | |||
Begavet i vepnet og uvepnet kamp | |||
Kan opperere de fleste kjøretøy | |||
Flytende i fler språk som Latin, Uganda og det demoniske språket Fyarl | |||
Antal episoder | 97 episoder i Buffy, 24 episoder i Angel | ||
Første opptreden | "School Hard" | ||
Spilt av | James Marsters |
Figurens bakgrunnshistorie
redigerSpike ble født i London i 1860 med fornavnet William (uautorisert etternavn: Pratt). I 1880 var William en sjenert gentleman som levde sammen med sin mor Anne og skrev mer eller mindre vellykket poesi, noe som gav ham kallenavnet William the Bloody ("bloody awful poetry"). Etter å ha fått kurven av den unge aristokraten Cecily møtte William mystiske Drusilla, som viste seg å være en vampyr og som forvandlet ham til det samme. William "vampet" etterpå sin egen dødssyke mor for å redde henne fra døden. Da moren som vampyr gjorde narr av William og ikke ville ha noe mer med ham å gjøre, ble han fortvilet og drepte henne.
William og Drusilla dro fra London og ut i verden, i begynnelsen sammen med vampyrene Angelus og Darla. William slo om til et røffere språk og fikk en leken, fandenivoldsk holdning til jakt og drap. Snart begynte han å kalle seg Spike ("spiker"); han skal visstnok ha torturert sine ofre med togbanespikre. Drapet på to vampyrjegere gav ham et imponerende rykte. Den siste drepte han i New York i 1977.
Spike i Sunnydale og L.A.
redigerI 1997 (sesong 2 av Buffy the Vampire Slayer) kom Spike og Drusilla til den lille, kaliforniske byen Sunnydale, der Spike fikk et nytt prosjekt: å drepe sin tredje vampyrjeger, Buffy Summers. Flere mislykkede forsøk gjorde ham bare mer ivrig, men i 1999 (sesong 4) ble han tatt til fange av en hemmelig forskningsgruppe (The Initiative) som implanterte en brikke i hjernen hans. Alle senere angrep på mennesker førte til intense hodesmerter. Han kunne fremdeles skade monstre og demoner, og dette gjorde at han av og til valgte å kjempe på det godes side. Hatet til Buffy utviklet seg til en annen slags besettelse.
Mot slutten av sesong 5 ble Spike et mer eller mindre godtatt medlem i Buffys "Scooby Gang" og fikk spesielt ansvar for å beskytte søsteren hennes. I sesong 6 innledet vampyren og vampyrjegeren et kort, men intenst, seksuelt forhold. Buffy avsluttet dette forholdet. For å "gi henne det hun fortjente" skaffet Spike seg en sjel og ble sentral i den siste kampen mot The First Evil. Han brant opp og døde, men ble gradvis levende igjen i sesong 5 av serien Angel. Selv om Spike og Angel (tidligere Angelus) så på hverandre som rivaler klarte de to til slutt å samarbeide i kampen mot det onde i L.A.
Spike blir i Buffy-universet regnet som en utradisjonell vampyr, følsom og romantisk til og med i sjelløs tilstand. I løpet av Buffy- og Angel-seriene var han både tøff og brutal storskurk, forførersk kjekkas, modig helt og komisk figur. Han ble veldig populær blant fansen, og Joss Whedon kalte ham sin mest fullt utviklede karakter.[1]
- Første opptreden: School Hard (Buffy)
- Siste opptreden: Not Fade Away (Angel)
Referanser
rediger- ^ Joss Whedon says Serenity was Firefly Season 2. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2010. Besøkt 31. august 2010.