Spenningssøking
I psykologien er organismens tilbøyelighet for spenning regnet som ett personlighetstrekk. Zuckerman definerte spenningssøking (sensation-seeking) som ønsket om variert, ny og kompleks stimulering og erfaring, og villigheten til å ta fysisk og sosial riskiko for å oppnå disse [1]. Vidre i artikkelen redgjørese det for bakgrunnen til dannelsen av spenningssøking som personlighetstrekk og hvordan en i Psykologien kvantifiserer og måler trekket.
Optimal stimulering hypotesen rediger
Optimal stimulerings hypotesen postulerer at en organsime har ett spesifikt nivå av stimulus intensitet som er ønskelig, hvis organismen er overstimulert vil den forsøke å redusere stimulering, hvis den er understimulert vil den forsøke å øke stimulering. Det første forsøket på å måle spenningssøking var i bunn og grunn ett forsøk på å kvantifisere menneskets optimale stimuleringsnivå ved hjelp av en skala kjent som Sensation-seeking scale (SSS).[2]
Operasjonalisering / måling rediger
Sensation Seeking Scale(SSS): Utviklet i 1964 av Marvin Zuckerman, Elizabeth A. Kolin, Leah Price og Ina Zoob. Subjektets spenningssøking måles ved hjelp av ett spørreskjema som består av 34 ledd (antall ledd kan variere noe avhengig av hvilken version av testen som tas i bruk). Hvert ledd består av to alternativer, subjektet skal velge det alternativet som best beskriver subjektet.
Eks: 9) A. I would not like to try any drug which might produce strange and dangerous effects on me. B. I would like to try some of the new drugs that produce hallucinations. [2]
Forskning har vist korrelasjon mellom SSS og redusert angst, field independence, risikabel trafikkoppførsel, varierte seksuelle opplevelser, alkoholbruk, narkotikabruk, og småkriminalitet. Det er også påvist korrelasjon mellom høy spenningssøking og økende nevrologiske responser i monoamine oxidase (MAO) nivåer, og høyere testosteron nivå.
Det har i nyere tid blitt rettet sterk kritikk mot den originale spenningssøkings skalaen (SSS), Jeffrey Arnett har påpekt 4 vesentlige problemstillinger knyttet forskning basert på Zuckermans Sensation Seeking Scale.
Arnett Inventory of Sensation Seeking (AISS): En mer moderne test utviklet av Jeffrey Arnett i 1993 (Publisert 1994). Arnett argumenterte for at mye av forskningen på Spenningssøking slet med validitetsproblem ettersom den er bygget på en skala (zuckermans SSS) med vesentlige metodologiske mangler.
1) Tvunget valg format på spørsmålene i SSS. Forskningssubjektet blir tvunget til å velge mellom to alternativer uten gradering. Det kan tenkes at subjektet oppfatter begge alternativer som passende eller upassende[1]
2) Mange av påstandene i omhandler fysiske aktiviteter som å stå på ski, og fjellklatring. Noe som betyr at disse spørsmålene muligens måler fysisk helse (styrke og kondisjon) eller alder. I stedet for ett personlighetstrekk.[1]
3) Ordene i testen er utdaterte. Ord som hippy, jet-set og queer. Kan påvirke subjektet til å føle at påstander ikke passer pga. ordene i påstaden (typisk for sent 60 tall tidlig 70 tall) ikke er i bruk i moderne dagligtale.[1]
4) Det siste punktet er det mest sentrale i kritikken. Zuckermans Sensation Seeking skale inneholder også spørsmål som omhandler alkohol/ narkotika og seksuell atferd. Dette er atferd som en rekke studier har ønsket å undersøke i forhold til spenningssøking trekket, noe som gjør disse spørsmålene til en forstyrrende variabel. Studiene rapporterer en relasjon mellom spenningssøking og denne typen uvøren atferd, men det er godt mulig at den rapporterte sammenhengen kun skyldes en relasjon mellom spørsmålene om denne typen atferd på SSS og andre lignende spørsmål på skalaer som ønsker å måle seksuell atferd eller alkohol/narkotika bruk.[1]
På bakgrunn av kritikken av Zuckermans SSS, utviklet Arnett en ny skala (AISS) som skulle løse de fire problemene nevnt ovenfor. Arnetts Inventory of Sensation Seeking består av 20 testledd, med to subskalaer, Nyhetssøking (ledd: 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, 15, 17, 19) og intensitetssøking (ledd: 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20). Skalaen er reversert på item 2, 3, 6, 10, 13 og 17 for å motvirke responsbias. Nyhetssøking omhandler personers preferanser for nye stimuli, intensitetssøking omhandler personers preferanser for intensitetsgrad av stimuli.
AISS består av utsagn som f.eks.: ledd 13. Jeg liker ikke strek krydret mat. Respondenten skal rangere i hvilken grad utsagnene beskriver dem selv på en 4 poengs likert skala fra svært bra (4) til ikke i det hele tatt (1).
Den konvergente validiteten til testen har blitt testet mot SSS og Aggressiveness subscale of the california personality inventory, og den interne reliabiliteten til den totale spenningssøkingsskåren (nyhetssøking + intensitet = totalskåre) er blitt målt til 0.70. Intern reliabilitet omhandler i hvilken grad testen gir samme resultat hvis samme person skulle ta den samme testen på ulike tidspunkt. AISS retter større fokus mot preferanser til sansestimulering, og gjør ikke alder og fysisk helse til forstyrrende variabler, den antar heller ikke at sensation-seeking trekket må uttrykkes i antisosial-, normbrytende- og risikoatferd, samt gir respondentene større valgmuligheter.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Arnett, J. J. (1994). Sensation seeking: A new conceptualization and a new scale. Personality and Individual Differences,16(2), 289-296.
- ^ a b Zuckerman, M., Kolin E, A., Price, L., Zoob, I. (1964). Development of a sensation-seeking scale. Journal of Consulting Psychology, 28(6), 477-482.