Spartacus

Spartacus (født ca 111 f.Kr., død sannsynligvis i 71 f.Kr.) var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr.. Hans hær av rømte gladiatorer slo flere romerske legioner i hva som er kjent som den tredje slavekrigen, et av de tre slaveopprørene i antikkens Roma. Krigen er også kjent som Gladiatorkrigen eller Spartacusopprøret. Spartacus kom opprinnelig fra Trakia og hadde vært leiesoldat i den romerske hær. Som den eneste lederen av slaveopprør i antikken ser han ut til å ha kjempet for et ideal. Han forbød uten hell opprørerne å eie gull og sølv og fordelte byttet likt på alle.

Spartacus
Σπάρτακος Spartacus,Espartaco marble statue in Louvre "Μαιδοι clan -Meadow" slave macedon-greek.jpg
Dødapril 71 f.Kr.Rediger på Wikidata
LucaniaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gladiator, militær lederRediger på Wikidata
Far ukjentRediger på Wikidata
Mor ukjentRediger på Wikidata
Nasjonalitet ingenRediger på Wikidata

Spartacus' fall

Selv ble han drept i et forgjeves angrep på general Crassus' hovedkvarter, etter å ha drept hesten sin slik at mennene hans så at flukt ikke lenger var noen mulighet. Crassus markerte sin seier over slavehæren med å korsfeste fangene. Hver førtiende meter på en strekning av femten mil langs Via Appia stod det oppstilt et kors med en fastspikret slave til skrekk og advarsel.[1] Det var ingen som fant kroppen hans. Så det er ingen som vet hva som virkelig skjedde med han.

MålRediger

Historikere har delte meninger om hva som var hensikten bak Spartacus' handlinger. Ingen av handlingene hans viser sterkt til at han prøvde å reformere det Romerske samfunnet eller avskaffe slaveri.

Plutarch skriver at Spartacus ønsket å rømme nord til Gallia Cisalpina og sende mennene sine tilbake til hjemmene deres. Hvis det å flyte fra den italienske halvøyen virkelig var målet hans, er det usikkert hvorfor Spartacus vendte sørover etter å ha beseiret legionene befalt av konsulene Lucius Publicola og Gnaeus Clodianus, som ga han en klar passasje over Alpene.

Appian og Florus skriver at hensikten hans var å marsjere mot selve Roma. Appian sier også at han senere forlot dette målet, som kanskje ikke hadde vært mer enn en refleksjon av romersk frykt.

Basert på hendelsene i slutten av 73 f.Kr. og tidlig i 72 f.Kr., som antyder uavhengig opprørende grupper av rømte slaver og en uttalelse fra Plutarch, ser det ut til at noen av de rømte slavene foretrakk å plyndre Italia istedenfor å rømme over Alpene.[trenger referanse]

LitterærtRediger

Den ungarskfødte britiske forfatteren Arthur Koestler skrev en roman om opprøret. Boken Gladiatorene (engelsk utgave: The Gladiators (1939)) som ble gitt ut på norsk noen år etter krigen skildrer en utvikling fra et rettferdig opprør mot et nådeløst regime til et like nådeløst og blodig svar

ReferanserRediger

  1. ^ Tom Holland: Rubicon (s. 130), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 82-05-35105-8