Soraya Tarzi (pasjto / persisk: ملکه ثريا, født 24. november 1899 i Damaskus i Syria i Det osmanske rike, død 20. april 1968 i Roma i Italia) var dronning og de facto medregent i Afghanistan i årene 1926–1929, gift med kong Amanullah Khan.[1] Hun er den eneste dronningen og kvinnen som er oppført på Afghanistans regentliste.[trenger referanse] Hun regnes som en av de aller første afghanske og muslimske feminister og var den første muslimske dronning i verden som spilte en offentlig rolle.[trenger referanse]

Soraya Tarzi
Født24. nov. 1899Rediger på Wikidata
Damaskus (Syria Vilayet, Syria, Det osmanske rike)
Død20. apr. 1968Rediger på Wikidata (68 år)
Roma
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Consort of Afghanistan (1919–1929) Rediger på Wikidata
EktefelleAmanullah Khan
FarMahmud Tarzi
MorAsma Rasmya
NasjonalitetAfghanistan
GravlagtJalalabad
UtmerkelserHonorary Dame Grand Cross of the Order of the British Empire

Afghanistans dronning Soraya Tarzi og kong Amanullah Khan i Berlin, 1928.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Soraya Tarzi var datter av Asma Rasmya og Sardar Mahmud Tarzi, medlem av den pasjtunske Mohamedzai-stammen, en gren av Barakzai-dynastiet. Hun fikk en vestlig påvirket oppvekst[2] og ble kjent med Amanullah Khan ved hoffet.

De giftet seg i 1913. Hun var hans eneste kone, noe som brøt med tradisjonen.

Dronning

rediger

I 1919 ble ektemannen regent, og i 1926 konge.

Hun var til stede på regjeringsmøter, jakter, turer rundt i landet og ved seremonielle anledninger, noe som aldri var skjedd før i et muslimsk land.[trenger referanse]

Soraya var involvert i utarbeidelsen av den nye afghanske grunnloven om kvinners rettigheter.[trenger referanse] I en tale der kongen hevdet at islam ikke krever at kvinner skal skjule seg, trakk hun samtidig sløret, og mange kvinner fulgte hennes eksempel.[trenger referanse] Hun hadde på seg moderne vestlige klær i løpet av tiden som dronning. Andre kvinnelige medlemmer av kongefamilien ble også sosialt involvert etter hennes eksempel, og ble de første offentlige kvinnene i landet.[trenger referanse] Hun oppfordret kvinner til å delta i samfunnet og bygge et moderne Afghanistan, og i 1928 ble kvinner sendt for å studere i Tyrkia. Hun grunnla det første kvinnemagasinet og den første kvinneorganisasjonen (Anjuman-i Himayat-i-Niswan).

I 1927-1928 foretok kongeparet en rundreise i Europa. Britene, som visste hvordan det ville bli oppfatte, fikk bilder spredt blant konservative muslimer og stammer i Afghanistan som skildret Soraya som sitter ved og spiser ved samme bord som utenlandske menn, fikk hånden sin kysset av den franske presidenten og dukket opp uten slør, noe som var sett på som et æresbrudd.[trenger referanse]

Kong Amanullah Khan reformer førte til at noen av Afghanistans religiøse sekter ble voldelige; borgerkrigen truet.[trenger referanse]

Etter kongens abdikasjon

rediger

I 1929 abdiserte kongen for å forhindre en borgerkrig og dro i eksil.[2] Først gikk veien til Britisk India. Dronning Soraya dro senere til eksil i Roma med familien sin etter å ha blitt invitert av Italia.[2]

Hun døde 20. april 1968 i Roma. [2],[3]

Begravelsesferden ble eskortert av det italienske militære til flyplassen i Roma, og derfra ble båren fløyet til Afghanistan hvor en høytidelig statsbegravelse ble holdt. Hun ble gravlagt i Bagh-e Amir Shaheed,[4] familiens mausoleum på en stor marmorplass, dekket av et kuppeltak holdt av blå søyler i hjertet av Jalalabad, ved siden av ektemannen kongen, som hadde dødd åtte år tidligere.[2]

Hennes yngste datter, prinsesse India av Afghanistan, besøkte Afghanistan på 2000-tallet og opprettet forskjellige veldedighetsprosjekter.[2][5] Prinsesse India ble også honorær kulturell ambassadør for Afghanistan i Europa.[5] I september 2011 ble prinsesse India av Afghanistan hedret av Afghan-American Women Association for sitt arbeid med kvinners rettigheter. [6]

Referanser

rediger
  1. ^ Tamim Ansary (2012) Games without Rules: The Often-Interrupted History of Afghanistan
  2. ^ a b c d e f Halidziai, K. «The Queen Soraya of Afghanistan». AFGHANISTAN OLD PHOTOS. Arkivert fra originalen 12. juli 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 15. august 2021. 
  3. ^ «When Afghanistan was in Vogue». Wadsam -Afghan Business News Portal. Arkivert fra originalen 22. august 2016. 
  4. ^ Shalizi, Hamid. «Afghan king's shrine neglected as city modernizes». Reuter. Besøkt 1. juli 2016. 
  5. ^ a b Garzilli, Enrica; Asiatica Association (3. desember 2010). «Afghanistan, Issues at stake and Viable Solutions: An Interview with H.R.H. Princess India of Afghanistan». Journal of South Asia Women Studies. 12 (1). Arkivert fra originalen 9. juni 2016. Besøkt 1. juli 2016. 
  6. ^ «Afghan-American Women Association honor Princess India D’Afghanistan» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. august 2013. Besøkt 22. november 2013.