Soppers livsstadier

Sopper har ofte både aseksuelle og seksuelle livsstadier og fordi seksuelt stadium kan mangle eller er svært sjelden kan det være vanskelig å koble de ulike stadiene til samme organisme. Dette har gitt behov for egen terminologi og navngiving.

• Teleomorf kalles det seksuelle stadiet av livssyklus som inkluderer soppens fruktlegeme.
• Anamorf kalles det aseksuelle stadiet som kan reprodusere ved hjelp av aseksuelle sporer. Hvis en sopporganisme produserer flere morfologisk ulike anamorfer kalles disse synanamorfer.
• Holomorf er begrepet som brukes om hele sopporganismens livssyklus, dvs. både teleomorf og anamorf(er).

Navngiving av sopper

Sopper klassifiseres hovedsakelig på basis av strukturer knytta til kjønnet formering fordi slike strukturer gjerne forandres sakte av evolusjon. Imidlertid er det mange sopp som kun formerer seg ukjønna eller i alle fall er kjønna foermering ukjent. Slike soppformer kan ikke klassifiseres på basis av seksuelle strukturer. I tillegg vokser gjerne sopper sammen og sporolerer (danner sporer) i slike blanda kulturer. Dette har gjort det vanskelig å sikkert koble de ulike stadiene av samme sopp med hverandre. Den internasjonale koden for botanisk navngiving godtar derfor at ukjønna stadier av sopp (anamorfer) får andre navn enn det kjønna stadiet (teleomorfen). Hvis man finner at samme sopp har flere slike navn er det vanlig at sopparten (holomorfen) gis navnet til teleomorfen, men under noen omstendigheter kan også navn på en anamorf brukes.

De fleste anamorfer kjenner man imidlertid ikke teleomorfen til og disse har vært vanlig å plassere i en egen divisjon, Imperfekte sopp (Deuteromycota). Med oppkomsten av genetiske metoder innen taksonomien kan slektskap avgjøres ved å sammenligne DNA-sekvenser og anamorfene vil kunne kobles med en teleomorf eller i alle fall kunne klassifiseres i rett slektskapsgruppe.

Det har vist seg at de fleste anamorfer hører hjemme i sekksporesoppene, men stilksporesopper og koblingssopper finnes også.