Sootkanalen (slusesystemet)
Sootkanalen er en kanal for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme fra Eidskog til Høland, fra Mangenvassdraget (som ender opp i Sverige) og over i Haldenvassdraget.
Den nedre delen av kanalen følger grovt sett løpet til Skjølåa mellom sjøene Skjervangen (176 moh.) og Mortsjølungen (201 moh.) i Vestmarka i Eidskog gjennom Steintjenn (189 moh.). Denne delen utgjør Norges eldste sluseanlegg. Videre frakt av tømmeret skjedde med en kombinasjon av tømmerrenner og hestedrevet jernbane (Grasmobanen) til tømmeret nådde sjøen Setten i Setskog i Aurskog-Høland. Deler av tømmerrenna i Hvervselva er fortsatt synlig langs 21.
Kanalen er bygd i tidsrommet fra 1847 til 1849 av til sammen 600 mann. Arbeidet ble ledet av Engebret Soot (1786–1859) som var fløtningsinpektør i Haldenvassdraget. Han utførte også flere andre store kanalarbeider og ble for dette tildelt Borgerdådsmedaljen i 1854. Kanalen, som ble åpnet 20. juli 1849, er 1,5 km lang og hadde opprinnelig 15 sluser. Ei sluse til ble bygd senere sånn at det nå er rester etter 16. Slusene er bygd av steinblokker fra elveleiet og ble tettet med rosentorv. Innvendig var de kledt med bord. Ingen av slusekamrene er like, men alle har samme volum. Kanalen var i drift fram til 1932. Toppåret var 1920 da 222 768 stokker passerte anlegget.
Slusene rediger
De forskjellige slusekamrene fikk egne navn, mange oppkalt etter personer med viktige verv i den tiden. Alle slusekamrenes navn er angitt i fløteretninga nedenfra og opp:
- Andreas Wiel (bygd senere)[1]
- Norge
- Kongen
- Sverige
- Konstitution
- Fredrikshald
- Statsraad Stang
- Professor Schweigaard
- General Birch
- Peter Anker
- Pastor Faye[2]
- Truls Wiel
- Lensmand Haneborg
- Dines Soot (sønn av Engebret Soot)
- Caroline Soot (datter av Engebret Soot)
- Halvor H. Jensen
Kart rediger
Referanser rediger
Kilder rediger
- Nilssen, Per Erik (2002). Der skogen suser milevid (norsk). Mysen: Aurskog-, Høland- og Setskog Historielag. ISBN 82-996347-0-9.