Sonja Biserko (født 1948 i Beograd) er en serbisk forkjemper for menneskerettigheter. Hun grunnla og leder den serbiske Helsingforskomiteen og regnes i 2010 som den sterkeste stemmen innenfor menneskerettigheter på Balkan. For dette ble hun 8. november 2010 tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize av Universitetet i Oslo.

Sonja Biserko
Født14. feb. 1948Rediger på Wikidata (76 år)
Beograd (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Socialist Republic of Serbia)
BeskjeftigelseMenneskerettsaktivist, skribent, diplomat, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Belgrade Faculty of Economics
NasjonalitetSerbia

Den serbiske Helsingforskomiteen ble stiftet i september 1994 og har vært blant de aller viktigste menneskerettighetsaktørene i Serbia siden den ble dannet. Komiteen har bidratt med konkrete prosjekter og praktisk handling, og Sonja Biserko har aktivt hjulpet enkeltmennesker og søkt å endre samfunnet i Serbia.

Karriere rediger

Sonja Biserko er økonomiutdannet fra Universitetet i Beograds institutt for økonomiske fag. Hun arbeidet som diplomat for Jugoslavia i London og ved FNs delegasjon i Genève i over 20 år, til i 1991, da hun sa opp sin diplomatiske tjeneste i protest mot Slobodan Miloševićs politikk med etnisk rensing og mål om et stor-Serbia. Samme år organiserte hun et av de første møtene av opponenter til Slobodan Milošević, det skjedde i Genève, og tre år senere, i 1994, grunnla hun Den serbiske Helsingforskomiteen.

Biserko er seniorforsker ved United States Institute of Peace i Washington og gjesteforeleser ved Human Rights Center ved Universitetet i California, Berkeley. Hun er grunnlegger av The Center for Anti-War Action in the Belgrade Forum for International Relations, og medlem av International Editorial Board of International Transitional Justice Journal. I tillegg har hun publisert et utall publikasjoner og mange bøker og artikler om nasjonalisme, krigsforbrytelser, flyktningeproblematikk, kvinnerettigheter og interkulturelt samarbeid. Ved aktiv støtte til minoritetsgrupper og flyktninger i Serbia og Kosovo har hun spesielt arbeidet med å fremme dialog mellom serbere og albanere i Kosovo.

Hennes kamp har ikke vært fri for farer. Hun har fått trusler og vært utsatt for innbrudd i hjemmet. En hendelse i 2006 kunne spores tilbake til myndighetene i landet. I 2008 samlet en stor folkemengde seg foran kontorene til Den serbiske Helsingforskomiteen og ropte slagord mot henne, hun har fått brev med dødstrusler og artikler i avisene har oppgitt hennes hjemmeadresse. Likevel har hun ikke fått politibeskyttelse.

Priser rediger

  • Human Rights Award of the Lawyers Committee for Human Rights in New York 1994
  • Menneskerettighetsprisen til byen Weimar i Tyskland sammen med Jestina Mukoko 2009
  • Universitetet i Oslos menneskerettighetspris 2009 for sin innsats for flyktninger, , dokumentasjon av krigsforbrytelser og arbeidet for kvinners rettigheter

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger